Salmenes 102
1 Bøn av ein arming, når han vanmegtast og let sitt klagemål strøyma fram for Herren. Herre, høyr mi bøn, og lat mitt rop koma fram til deg!
Orazione dell'afflitto, essendo angosciato, e spandendo il suo lamento davanti a Dio SIGNORE, ascolta la mia orazione, E venga il mio grido infino a te.
2 Løyn ikkje ditt andlit for meg den dagen eg er i naud! Bøyg ditt øyra til meg! Den dagen eg ropar, svara meg snart!
Non nasconder la tua faccia da me; Nel giorno che io sono in distretta, inchina a me il tuo orecchio; Nel giorno che io grido, affrettati a rispondermi.
3 For dagarne mine hev fare burt som ein røyk, og mine bein er som glødde i eld.
Perciocchè i miei giorni son venuti meno come fumo, E le mie ossa sono arse come un tizzone.
4 Mitt hjarta er solstukke og visnar som gras, for eg hev gløymt å eta brødet mitt.
Il mio cuore è stato percosso come erba, Ed è seccato; Perciocchè io ho dimenticato di mangiare il mio pane.
5 For mi høgmælte stynjing heng beini fast ved kjøtet mitt.
Le mie ossa sono attaccate alla mia carne, Per la voce de' miei gemiti.
6 Eg likjest pelikanen i øydemarki, eg er som ula på aude stader.
Io son divenuto simile al pellicano del deserto; E son come il gufo delle solitudini.
7 Eg lyt vaka og vera som ein einsleg fugl på taket.
Io vegghio, e sono Come il passero solitario sopra il tetto. I miei nemici mi fanno vituperio tuttodì;
8 Heile dagen spottar mine fiendar meg, dei som reint er ville mot meg, sver ved meg.
Quelli che sono infuriati contro a me fanno delle esecrazioni di me.
9 For eg et oska som brød, og drykken min blandar eg med gråt
Perciocchè io ho mangiata la cenere come pane, Ed ho temperata la mia bevanda con lagrime.
10 for din vreide og din harm skuld, for du hev teke meg upp og kasta meg burt.
Per la tua indegnazione, e per lo tuo cruccio; Perciocchè, avendomi levato ad alto, tu mi hai gettato [a basso].
11 Mine dagar er som ein skugge når han lengjest, og eg visnar som gras.
I miei giorni [son] come l'ombra che dichina; Ed io son secco come erba.
12 Men du, Herre, sit i all æva, og ditt minne varer frå ætt til ætt.
Ma tu, Signore, dimori in eterno E la tua memoria [è] per ogni età.
13 Du vil standa upp, du vil miskunna Sion, for det er tid til å vera nådig mot henne, ja, timen er komen.
Tu ti leverai, tu avrai compassione di Sion; Perciocchè [egli è] tempo di averne pietà; Perciocchè il termine è giunto.
14 For dine tenarar hev godhug for steinarne hennar, og dei ynkast yver hennar grus.
Imperocchè i tuoi servitori hanno affezione alle pietre di essa, Ed hanno pietà della sua polvere.
15 Og heidningar skal ottast Herrens namn, og alle kongar på jordi di æra.
E le genti temeranno il Nome del Signore, E tutti i re della terra la tua gloria,
16 For Herren hev bygt upp att Sion, han hev synt seg i si æra;
Quando il Signore avrà riedificata Sion, [Quando] egli sarà apparito nella sua gloria,
17 han hev vendt seg til bøni frå dei hjelpelause, og han hev ikkje vanvyrdt deira bøn.
Ed avrà volto lo sguardo all'orazione de' desolati, E non avrà sprezzata la lor preghiera.
18 Dette skal verta uppskrive for den komande ætti, og det folket som vert skapt, skal lova Herren,
Ciò sarà scritto all'età a venire; E il popolo che sarà creato loderà il Signore.
19 for han hev set ned frå si heilage høgd, Herren hev frå himmelen skoda på jordi
Perciocchè egli avrà riguardato dall'alto luogo della sua santità; Perciocchè il Signore avrà mirato dal cielo verso la terra;
20 og vil høyra sukken frå den bundne og løysa ut daudens born,
Per udire i gemiti de' prigioni; Per isciogliere quelli ch'erano condannati a morte;
21 so dei i Sion skal forkynna Herrens namn og hans pris i Jerusalem,
Acciocchè si narri in Sion il Nome del Signore, E la sua lode in Gerusalemme.
22 når folkeslag kjem i hop og kongerike til å tena Herren.
Quando i popoli e i regni saranno raunati insieme, Per servire al Signore.
23 Han hev bøygt mi kraft på vegen, han hev korta av mine dagar.
Egli ha tra via abbattute le mie forze; Egli ha scorciati i miei giorni.
24 Eg segjer: Min Gud, tak meg ikkje burt midt i mine dagar! Frå ætt til ætt varer dine år.
Io dirò: O Dio mio, non farmi trapassare al mezzo de' miei dì; I tuoi anni [durano] per ogni età.
25 Fordom grunnfeste du jordi, og himmelen er verk av dine hender.
Tu fondasti già la terra; E i cieli [son] l'opera delle tue mani;
26 Dei skal forgangast, men du stend; alle skal dei eldast som eit klæde, som ein klædnad skifter du deim, og dei vert umskifte;
Queste cose periranno, ma tu dimorerai; Ed esse invecchieranno tutte, come un vestimento; Tu le muterai come una vesta, e trapasseranno.
27 men du er den same, og dine år tek aldri ende.
Ma tu [sei sempre] lo stesso, E gli anni tuoi non finiranno giammai.
28 Borni åt dine tenarar skal bu i ro, og deira avkjøme skal standa trygt for di åsyn.
I figliuoli de' tuoi servitori abiteranno, E la progenie loro sarà stabilita nel tuo cospetto.
