< Salmenes 102 >
1 Bøn av ein arming, når han vanmegtast og let sitt klagemål strøyma fram for Herren. Herre, høyr mi bøn, og lat mitt rop koma fram til deg!
Prière de l'affligé étant dans l'angoisse, et répandant sa plainte devant l'Eternel. Eternel! écoute ma prière, et que mon cri vienne jusqu’à toi.
2 Løyn ikkje ditt andlit for meg den dagen eg er i naud! Bøyg ditt øyra til meg! Den dagen eg ropar, svara meg snart!
Ne cache point ta face arrière de moi; au jour que je suis en détresse, prête l'oreille à ma requête; au jour que je t'invoque, hâte-toi, réponds-moi.
3 For dagarne mine hev fare burt som ein røyk, og mine bein er som glødde i eld.
Car mes jours se sont évanouis comme la fumée, et mes os sont desséchés comme un foyer.
4 Mitt hjarta er solstukke og visnar som gras, for eg hev gløymt å eta brødet mitt.
Mon cœur a été frappé, et est devenu sec comme l'herbe, parce que j'ai oublié de manger mon pain.
5 For mi høgmælte stynjing heng beini fast ved kjøtet mitt.
Mes os sont attachés à ma chair, à cause de la voix de mon gémissement.
6 Eg likjest pelikanen i øydemarki, eg er som ula på aude stader.
Je suis devenu semblable au cormoran du désert; et je suis comme la chouette des lieux sauvages.
7 Eg lyt vaka og vera som ein einsleg fugl på taket.
Je veille, et je suis semblable au passereau, qui est seul sur le toit.
8 Heile dagen spottar mine fiendar meg, dei som reint er ville mot meg, sver ved meg.
Mes ennemis me disent tous les jours des outrages, et ceux qui sont furieux contre moi, jurent contre moi.
9 For eg et oska som brød, og drykken min blandar eg med gråt
Parce que j'ai mangé la cendre comme le pain, et que j'ai mêlé ma boisson de pleurs.
10 for din vreide og din harm skuld, for du hev teke meg upp og kasta meg burt.
A cause de ta colère et de ton indignation: parce qu'après m'avoir élevé bien haut, tu m'as jeté par terre.
11 Mine dagar er som ein skugge når han lengjest, og eg visnar som gras.
Mes jours sont comme l'ombre qui décline, et je deviens sec comme l'herbe.
12 Men du, Herre, sit i all æva, og ditt minne varer frå ætt til ætt.
Mais toi, ô Eternel! tu demeures éternellement, et ta mémoire est d'âge en âge.
13 Du vil standa upp, du vil miskunna Sion, for det er tid til å vera nådig mot henne, ja, timen er komen.
Tu te lèveras, [et] tu auras compassion de Sion; car il est temps d'en avoir pitié, parce que le temps assigné est échu.
14 For dine tenarar hev godhug for steinarne hennar, og dei ynkast yver hennar grus.
Car tes serviteurs sont affectionnés à ses pierres, et ont pitié de sa poudre.
15 Og heidningar skal ottast Herrens namn, og alle kongar på jordi di æra.
Alors les nations redouteront le Nom de l’Eternel, et tous les Rois de la terre, ta gloire.
16 For Herren hev bygt upp att Sion, han hev synt seg i si æra;
Quand l'Eternel aura édifié Sion; quand il aura été vu en sa gloire;
17 han hev vendt seg til bøni frå dei hjelpelause, og han hev ikkje vanvyrdt deira bøn.
Quand il aura eu égard à la prière du désolé, et qu'il n'aura point méprisé leur supplication.
18 Dette skal verta uppskrive for den komande ætti, og det folket som vert skapt, skal lova Herren,
Cela sera enregistré pour la génération à venir, le peuple qui sera créé louera l'Eternel,
19 for han hev set ned frå si heilage høgd, Herren hev frå himmelen skoda på jordi
De ce qu'il aura jeté la vue du haut lieu de sa sainteté, et que l'Eternel aura regardé des cieux en la terre,
20 og vil høyra sukken frå den bundne og løysa ut daudens born,
Pour entendre le gémissement des prisonniers, [et] pour délier ceux qui étaient dévoués à la mort;
21 so dei i Sion skal forkynna Herrens namn og hans pris i Jerusalem,
Afin qu'on annonce le Nom de l’Eternel dans Sion, et sa louange dans Jérusalem;
22 når folkeslag kjem i hop og kongerike til å tena Herren.
Quand les peuples se seront joints ensemble et les Royaumes aussi, pour servir l'Eternel.
23 Han hev bøygt mi kraft på vegen, han hev korta av mine dagar.
Il a abattu ma force en chemin, il a abrégé mes jours.
24 Eg segjer: Min Gud, tak meg ikkje burt midt i mine dagar! Frå ætt til ætt varer dine år.
J'ai dit: mon Dieu, ne m'enlève point au milieu de mes jours! Tes ans [durent] d'âge en âge.
25 Fordom grunnfeste du jordi, og himmelen er verk av dine hender.
Tu as jadis fondé la terre, et les cieux sont l'ouvrage de tes mains.
26 Dei skal forgangast, men du stend; alle skal dei eldast som eit klæde, som ein klædnad skifter du deim, og dei vert umskifte;
Ils périront, mais tu seras permanent, et eux tous s'envieilliront comme un vêtement; tu les changeras comme un habit, et ils seront changés.
27 men du er den same, og dine år tek aldri ende.
Mais toi, [tu es toujours] le même; et tes ans ne seront jamais achevés.
28 Borni åt dine tenarar skal bu i ro, og deira avkjøme skal standa trygt for di åsyn.
Les enfants de tes serviteurs habiteront [près de toi], et leur race sera établie devant toi.