Salmenes 102
1 Bøn av ein arming, når han vanmegtast og let sitt klagemål strøyma fram for Herren. Herre, høyr mi bøn, og lat mitt rop koma fram til deg!
A Prayer of the afflicted, when he is overwhelmed and pours out his complaint before the LORD. Hear my prayer, LORD! Let my cry come to you.
2 Løyn ikkje ditt andlit for meg den dagen eg er i naud! Bøyg ditt øyra til meg! Den dagen eg ropar, svara meg snart!
Don’t hide your face from me in the day of my distress. Turn your ear to me. Answer me quickly in the day when I call.
3 For dagarne mine hev fare burt som ein røyk, og mine bein er som glødde i eld.
For my days consume away like smoke. My bones are burnt as a torch.
4 Mitt hjarta er solstukke og visnar som gras, for eg hev gløymt å eta brødet mitt.
My heart is blighted like grass, and withered, for I forget to eat my bread.
5 For mi høgmælte stynjing heng beini fast ved kjøtet mitt.
By reason of the voice of my groaning, my bones stick to my skin.
6 Eg likjest pelikanen i øydemarki, eg er som ula på aude stader.
I am like a pelican of the wilderness. I have become as an owl of the waste places.
7 Eg lyt vaka og vera som ein einsleg fugl på taket.
I watch, and have become like a sparrow that is alone on the housetop.
8 Heile dagen spottar mine fiendar meg, dei som reint er ville mot meg, sver ved meg.
My enemies reproach me all day. Those who are mad at me use my name as a curse.
9 For eg et oska som brød, og drykken min blandar eg med gråt
For I have eaten ashes like bread, and mixed my drink with tears,
10 for din vreide og din harm skuld, for du hev teke meg upp og kasta meg burt.
because of your indignation and your wrath; for you have taken me up and thrown me away.
11 Mine dagar er som ein skugge når han lengjest, og eg visnar som gras.
My days are like a long shadow. I have withered like grass.
12 Men du, Herre, sit i all æva, og ditt minne varer frå ætt til ætt.
But you, LORD, will remain forever; your renown endures to all generations.
13 Du vil standa upp, du vil miskunna Sion, for det er tid til å vera nådig mot henne, ja, timen er komen.
You will arise and have mercy on Zion, for it is time to have pity on her. Yes, the set time has come.
14 For dine tenarar hev godhug for steinarne hennar, og dei ynkast yver hennar grus.
For your servants take pleasure in her stones, and have pity on her dust.
15 Og heidningar skal ottast Herrens namn, og alle kongar på jordi di æra.
So the nations will fear the LORD’s name, all the kings of the earth your glory.
16 For Herren hev bygt upp att Sion, han hev synt seg i si æra;
For the LORD has built up Zion. He has appeared in his glory.
17 han hev vendt seg til bøni frå dei hjelpelause, og han hev ikkje vanvyrdt deira bøn.
He has responded to the prayer of the destitute, and has not despised their prayer.
18 Dette skal verta uppskrive for den komande ætti, og det folket som vert skapt, skal lova Herren,
This will be written for the generation to come. A people which will be created will praise the LORD,
19 for han hev set ned frå si heilage høgd, Herren hev frå himmelen skoda på jordi
for he has looked down from the height of his sanctuary. From heaven, the LORD saw the earth,
20 og vil høyra sukken frå den bundne og løysa ut daudens born,
to hear the groans of the prisoner, to free those who are condemned to death,
21 so dei i Sion skal forkynna Herrens namn og hans pris i Jerusalem,
that men may declare the LORD’s name in Zion, and his praise in Jerusalem,
22 når folkeslag kjem i hop og kongerike til å tena Herren.
when the peoples are gathered together, the kingdoms, to serve the LORD.
23 Han hev bøygt mi kraft på vegen, han hev korta av mine dagar.
He weakened my strength along the course. He shortened my days.
24 Eg segjer: Min Gud, tak meg ikkje burt midt i mine dagar! Frå ætt til ætt varer dine år.
I said, “My God, don’t take me away in the middle of my days. Your years are throughout all generations.
25 Fordom grunnfeste du jordi, og himmelen er verk av dine hender.
Of old, you laid the foundation of the earth. The heavens are the work of your hands.
26 Dei skal forgangast, men du stend; alle skal dei eldast som eit klæde, som ein klædnad skifter du deim, og dei vert umskifte;
They will perish, but you will endure. Yes, all of them will wear out like a garment. You will change them like a cloak, and they will be changed.
27 men du er den same, og dine år tek aldri ende.
But you are the same. Your years will have no end.
28 Borni åt dine tenarar skal bu i ro, og deira avkjøme skal standa trygt for di åsyn.
The children of your servants will continue. Their offspring will be established before you.”
