Salmenes 102

1 Bøn av ein arming, når han vanmegtast og let sitt klagemål strøyma fram for Herren. Herre, høyr mi bøn, og lat mitt rop koma fram til deg!

A prayer of the afflicted when he is faint and pours out his lament before Yahweh. Hear my prayer, Yahweh; hear my cry to you.

2 Løyn ikkje ditt andlit for meg den dagen eg er i naud! Bøyg ditt øyra til meg! Den dagen eg ropar, svara meg snart!

Do not hide your face from me in my time of trouble. Listen to me. When I call out to you, answer me quickly.

3 For dagarne mine hev fare burt som ein røyk, og mine bein er som glødde i eld.

For my days pass away like smoke, and my bones burn like fire.

4 Mitt hjarta er solstukke og visnar som gras, for eg hev gløymt å eta brødet mitt.

My heart is crushed, and I am like grass that has withered. I forget to eat any food.

5 For mi høgmælte stynjing heng beini fast ved kjøtet mitt.

With my continual groaning, I have become very thin.

6 Eg likjest pelikanen i øydemarki, eg er som ula på aude stader.

I am like a pelican of the wilderness; I have become like an owl in the ruins.

7 Eg lyt vaka og vera som ein einsleg fugl på taket.

I lie awake like a solitary bird, alone on the housetop.

8 Heile dagen spottar mine fiendar meg, dei som reint er ville mot meg, sver ved meg.

My enemies taunt me all day long; those who mock me use my name in curses.

9 For eg et oska som brød, og drykken min blandar eg med gråt

I eat ashes like bread and mix my drink with tears.

10 for din vreide og din harm skuld, for du hev teke meg upp og kasta meg burt.

Because of your raging anger, you have lifted me up to throw me down.

11 Mine dagar er som ein skugge når han lengjest, og eg visnar som gras.

My days are like a shadow that fades, and I have withered like grass.

12 Men du, Herre, sit i all æva, og ditt minne varer frå ætt til ætt.

But you, Yahweh, live forever, and your fame is for all generations.

13 Du vil standa upp, du vil miskunna Sion, for det er tid til å vera nådig mot henne, ja, timen er komen.

You will rise up and have mercy on Zion. Now is the time to have mercy upon her; the appointed time has come.

14 For dine tenarar hev godhug for steinarne hennar, og dei ynkast yver hennar grus.

For your servants hold her stones dear and feel compassion for the dust of her ruins.

15 Og heidningar skal ottast Herrens namn, og alle kongar på jordi di æra.

The nations will respect your name, Yahweh, and all the kings of the earth will honor your glory.

16 For Herren hev bygt upp att Sion, han hev synt seg i si æra;

Yahweh will rebuild Zion and will appear in his glory.

17 han hev vendt seg til bøni frå dei hjelpelause, og han hev ikkje vanvyrdt deira bøn.

At that time, he will respond to the prayer of the destitute; he will not reject their prayer.

18 Dette skal verta uppskrive for den komande ætti, og det folket som vert skapt, skal lova Herren,

This will be written for future generations, and a people not yet born will praise Yahweh.

19 for han hev set ned frå si heilage høgd, Herren hev frå himmelen skoda på jordi

For he has looked down from the holy heights; from heaven Yahweh has viewed the earth,

20 og vil høyra sukken frå den bundne og løysa ut daudens born,

to hear the groaning of the prisoners, to release those who were condemned to death.

21 so dei i Sion skal forkynna Herrens namn og hans pris i Jerusalem,

Then men will proclaim the name of Yahweh in Zion and his praise in Jerusalem

22 når folkeslag kjem i hop og kongerike til å tena Herren.

when the peoples and kingdoms gather together to serve Yahweh.

23 Han hev bøygt mi kraft på vegen, han hev korta av mine dagar.

He has taken away my strength in the middle of life. He has shortened my days.

24 Eg segjer: Min Gud, tak meg ikkje burt midt i mine dagar! Frå ætt til ætt varer dine år.

I said, “My God, do not take me away in the middle of life; you are here throughout all generations.

25 Fordom grunnfeste du jordi, og himmelen er verk av dine hender.

In ancient times you set the earth in place; the heavens are the work of your hands.

26 Dei skal forgangast, men du stend; alle skal dei eldast som eit klæde, som ein klædnad skifter du deim, og dei vert umskifte;

They will perish, but you will remain; they will all grow old like a garment; like clothing, you will remove them, and they will disappear.

27 men du er den same, og dine år tek aldri ende.

But you are the same, and your years will have no end.

28 Borni åt dine tenarar skal bu i ro, og deira avkjøme skal standa trygt for di åsyn.

The children of your servants will live on, and their descendants will live in your presence.”