Salmenes 102
1 Bøn av ein arming, når han vanmegtast og let sitt klagemål strøyma fram for Herren. Herre, høyr mi bøn, og lat mitt rop koma fram til deg!
A prayer of an afflicted [person] if he grows faint and before Yahweh he pours out complaint his. O Yahweh hear! prayer my and cry for help my to you let it come.
2 Løyn ikkje ditt andlit for meg den dagen eg er i naud! Bøyg ditt øyra til meg! Den dagen eg ropar, svara meg snart!
May not you hide face your - from me on [the] day [when] it is distress to me incline to me ear your on [the] day [when] I will call out hurry answer me.
3 For dagarne mine hev fare burt som ein røyk, og mine bein er som glødde i eld.
For they have come to an end in smoke days my and bones my like a hearth they have been burned.
4 Mitt hjarta er solstukke og visnar som gras, for eg hev gløymt å eta brødet mitt.
It has been struck like vegetation and it has withered heart my for I have forgotten from eating food my.
5 For mi høgmælte stynjing heng beini fast ved kjøtet mitt.
From [the] sound of groaning my it clings bone[s] my to flesh my.
6 Eg likjest pelikanen i øydemarki, eg er som ula på aude stader.
I am like a desert owl of [the] wilderness I am like an owl of [the] waste places.
7 Eg lyt vaka og vera som ein einsleg fugl på taket.
I am wakeful and I have become like a bird isolated on a roof.
8 Heile dagen spottar mine fiendar meg, dei som reint er ville mot meg, sver ved meg.
All the day they have taunted me enemies my [those who] mock me by me they have sworn.
9 For eg et oska som brød, og drykken min blandar eg med gråt
For ash[es] like food I have eaten and drinks my with weeping I have mixed.
10 for din vreide og din harm skuld, for du hev teke meg upp og kasta meg burt.
Because of indignation your and wrath your for you have picked up me and you have thrown away me.
11 Mine dagar er som ein skugge når han lengjest, og eg visnar som gras.
Days my [are] like a shadow extended and I like vegetation I am withering.
12 Men du, Herre, sit i all æva, og ditt minne varer frå ætt til ætt.
And you O Yahweh for ever you sit and remembrance of you [is] to a generation and a generation.
13 Du vil standa upp, du vil miskunna Sion, for det er tid til å vera nådig mot henne, ja, timen er komen.
You you will arise you will have compassion on Zion for [it is] [the] time to show favor to it for it has come [the] appointed time.
14 For dine tenarar hev godhug for steinarne hennar, og dei ynkast yver hennar grus.
For they take pleasure in servants your stones its and dust its they show favor to.
15 Og heidningar skal ottast Herrens namn, og alle kongar på jordi di æra.
And they may fear nations [the] name of Yahweh and all [the] kings of the earth glory your.
16 For Herren hev bygt upp att Sion, han hev synt seg i si æra;
For he has built Yahweh Zion he has appeared in glory his.
17 han hev vendt seg til bøni frå dei hjelpelause, og han hev ikkje vanvyrdt deira bøn.
He has turned to [the] prayer of the destitute person and not he has despised prayer their.
18 Dette skal verta uppskrive for den komande ætti, og det folket som vert skapt, skal lova Herren,
Let it be written this for a generation later and a people [who will] be created it will praise Yahweh.
19 for han hev set ned frå si heilage høgd, Herren hev frå himmelen skoda på jordi
For he has looked down from [the] height of holiness his Yahweh from heaven - to earth he has looked.
20 og vil høyra sukken frå den bundne og løysa ut daudens born,
To hear [the] groaning of prisoner[s] to set free [the] sons of death.
21 so dei i Sion skal forkynna Herrens namn og hans pris i Jerusalem,
To recount in Zion [the] name of Yahweh and praise his in Jerusalem.
22 når folkeslag kjem i hop og kongerike til å tena Herren.
When gather peoples together and kingdoms to serve Yahweh.
23 Han hev bøygt mi kraft på vegen, han hev korta av mine dagar.
He has humbled in the way (strength my *Q(K)*) he has cut short days my.
24 Eg segjer: Min Gud, tak meg ikkje burt midt i mine dagar! Frå ætt til ætt varer dine år.
I said O God my may not you lift up me in [the] middle of days my [are] in a generation of generations years your.
25 Fordom grunnfeste du jordi, og himmelen er verk av dine hender.
Before the earth you founded and [were] [the] work of hands your [the] heavens.
26 Dei skal forgangast, men du stend; alle skal dei eldast som eit klæde, som ein klædnad skifter du deim, og dei vert umskifte;
They - they will perish and you you will endure and all of them like garment they will wear out like clothing you will change them and they may pass away.
27 men du er den same, og dine år tek aldri ende.
And you [are] he and years your not they will come to an end.
28 Borni åt dine tenarar skal bu i ro, og deira avkjøme skal standa trygt for di åsyn.
[the] children of Servants your they will dwell and offspring their before you it will be established.
