Salmenes 102
1 Bøn av ein arming, når han vanmegtast og let sitt klagemål strøyma fram for Herren. Herre, høyr mi bøn, og lat mitt rop koma fram til deg!
The prayer of the poor man, when he was anxious, and poured out his supplication before the Lord. Hear, O Lord, my prayer: and let my cry come to thee.
2 Løyn ikkje ditt andlit for meg den dagen eg er i naud! Bøyg ditt øyra til meg! Den dagen eg ropar, svara meg snart!
Turn not away thy face from me: in the day when I am in trouble, incline thy ear to me. In what day soever I shall call upon thee, hear me speedily.
3 For dagarne mine hev fare burt som ein røyk, og mine bein er som glødde i eld.
For my days are vanished like smoke: and my bones are grown dry like fuel for the fire.
4 Mitt hjarta er solstukke og visnar som gras, for eg hev gløymt å eta brødet mitt.
I am smitten as grass, and my heart is withered: because I forgot to eat my bread.
5 For mi høgmælte stynjing heng beini fast ved kjøtet mitt.
Through the voice of my groaning, my bone hath cleaved to my flesh.
6 Eg likjest pelikanen i øydemarki, eg er som ula på aude stader.
I am become like to a pelican of the wilderness: I am like a night raven in the house.
7 Eg lyt vaka og vera som ein einsleg fugl på taket.
I have watched, and am become as a sparrow all alone on the housetop.
8 Heile dagen spottar mine fiendar meg, dei som reint er ville mot meg, sver ved meg.
All the day long my enemies reproached me: and they that praised me did swear against me.
9 For eg et oska som brød, og drykken min blandar eg med gråt
For I did eat ashes like bread, and mingled my drink with weeping.
10 for din vreide og din harm skuld, for du hev teke meg upp og kasta meg burt.
Because of thy anger and indignation: for having lifted me up thou hast thrown me down.
11 Mine dagar er som ein skugge når han lengjest, og eg visnar som gras.
My days have declined like a shadow, and I am withered like grass.
12 Men du, Herre, sit i all æva, og ditt minne varer frå ætt til ætt.
But thou, O Lord, endurest for ever: and thy memorial to all generations.
13 Du vil standa upp, du vil miskunna Sion, for det er tid til å vera nådig mot henne, ja, timen er komen.
Thou shalt arise and have mercy on Sion: for it is time to have mercy on it, for the time is come.
14 For dine tenarar hev godhug for steinarne hennar, og dei ynkast yver hennar grus.
For the stones thereof have pleased thy servants: and they shall have pity on the earth thereof.
15 Og heidningar skal ottast Herrens namn, og alle kongar på jordi di æra.
And the Gentiles shall fear thy name, O Lord, and all the kings of the earth thy glory.
16 For Herren hev bygt upp att Sion, han hev synt seg i si æra;
For the Lord hath built up Sion: and he shall be seen in his glory.
17 han hev vendt seg til bøni frå dei hjelpelause, og han hev ikkje vanvyrdt deira bøn.
He hath had regard to the prayer of the humble: and he hath not despised their petition.
18 Dette skal verta uppskrive for den komande ætti, og det folket som vert skapt, skal lova Herren,
Let these things be written unto another generation: and the people that shall be created shall praise the Lord:
19 for han hev set ned frå si heilage høgd, Herren hev frå himmelen skoda på jordi
Because he hath looked forth from his high sanctuary: from heaven the Lord hath looked upon the earth.
20 og vil høyra sukken frå den bundne og løysa ut daudens born,
That he might hear the groans of them that are in fetters: that he might release the children of the slain:
21 so dei i Sion skal forkynna Herrens namn og hans pris i Jerusalem,
That they may declare the name of the Lord in Sion: and his praise in Jerusalem;
22 når folkeslag kjem i hop og kongerike til å tena Herren.
When the people assemble together, and kings, to serve the Lord.
23 Han hev bøygt mi kraft på vegen, han hev korta av mine dagar.
He answered him in the way of his strength: Declare unto me the fewness of my days.
24 Eg segjer: Min Gud, tak meg ikkje burt midt i mine dagar! Frå ætt til ætt varer dine år.
Call me not away in the midst of my days: thy years are unto generation and generation.
25 Fordom grunnfeste du jordi, og himmelen er verk av dine hender.
In the beginning, O Lord, thou foundedst the earth: and the heavens are the works of thy hands.
26 Dei skal forgangast, men du stend; alle skal dei eldast som eit klæde, som ein klædnad skifter du deim, og dei vert umskifte;
They shall perish but thou remainest: and all of them shall grow old like a garment: And as a vesture thou shalt change them, and they shall be changed.
27 men du er den same, og dine år tek aldri ende.
But thou art always the selfsame, and thy years shall not fail.
28 Borni åt dine tenarar skal bu i ro, og deira avkjøme skal standa trygt for di åsyn.
The children of thy servants shall continue: and their seed shall be directed for ever.
