Salmenes 102
1 Bøn av ein arming, når han vanmegtast og let sitt klagemål strøyma fram for Herren. Herre, høyr mi bøn, og lat mitt rop koma fram til deg!
The prayer of the pauper, when he was anxious, and so he poured out his petition in the sight of the Lord. O Lord, hear my prayer, and let my outcry reach you.
2 Løyn ikkje ditt andlit for meg den dagen eg er i naud! Bøyg ditt øyra til meg! Den dagen eg ropar, svara meg snart!
Do not turn your face away from me. In whatever day that I am in trouble, incline your ear to me. In whatever day that I will call upon you, heed me quickly.
3 For dagarne mine hev fare burt som ein røyk, og mine bein er som glødde i eld.
For my days have faded away like smoke, and my bones have dried out like firewood.
4 Mitt hjarta er solstukke og visnar som gras, for eg hev gløymt å eta brødet mitt.
I have been cut down like hay, and my heart has withered, for I had forgotten to eat my bread.
5 For mi høgmælte stynjing heng beini fast ved kjøtet mitt.
Before the voice of my groaning, my bone has adhered to my flesh.
6 Eg likjest pelikanen i øydemarki, eg er som ula på aude stader.
I have become like a pelican in solitude. I have become like a night raven in a house.
7 Eg lyt vaka og vera som ein einsleg fugl på taket.
I have kept vigil, and I have become like a solitary sparrow on a roof.
8 Heile dagen spottar mine fiendar meg, dei som reint er ville mot meg, sver ved meg.
All day long my enemies reproached me, and those who praised me swore oaths against me.
9 For eg et oska som brød, og drykken min blandar eg med gråt
For I chewed on ashes like bread, and I mixed weeping into my drink.
10 for din vreide og din harm skuld, for du hev teke meg upp og kasta meg burt.
By the face of your anger and indignation, you lifted me up and threw me down.
11 Mine dagar er som ein skugge når han lengjest, og eg visnar som gras.
My days have declined like a shadow, and I have dried out like hay.
12 Men du, Herre, sit i all æva, og ditt minne varer frå ætt til ætt.
But you, O Lord, endure for eternity, and your memorial is from generation to generation.
13 Du vil standa upp, du vil miskunna Sion, for det er tid til å vera nådig mot henne, ja, timen er komen.
You will rise up and take pity on Zion, for it is time for its mercy, for the time has come.
14 For dine tenarar hev godhug for steinarne hennar, og dei ynkast yver hennar grus.
For its stones have pleased your servants, and they will take pity on its land.
15 Og heidningar skal ottast Herrens namn, og alle kongar på jordi di æra.
And the Gentiles will fear your name, O Lord, and all the kings of the earth your glory.
16 For Herren hev bygt upp att Sion, han hev synt seg i si æra;
For the Lord has built up Zion, and he will be seen in his glory.
17 han hev vendt seg til bøni frå dei hjelpelause, og han hev ikkje vanvyrdt deira bøn.
He has noticed the prayer of the humble, and he has not despised their petition.
18 Dette skal verta uppskrive for den komande ætti, og det folket som vert skapt, skal lova Herren,
Let these things be written in another generation, and the people who will be created will praise the Lord.
19 for han hev set ned frå si heilage høgd, Herren hev frå himmelen skoda på jordi
For he has gazed from his high sanctuary. From heaven, the Lord has beheld the earth.
20 og vil høyra sukken frå den bundne og løysa ut daudens born,
So may he hear the groans of those in shackles, in order that he may release the sons of the slain.
21 so dei i Sion skal forkynna Herrens namn og hans pris i Jerusalem,
So may they announce the name of the Lord in Zion and his praise in Jerusalem:
22 når folkeslag kjem i hop og kongerike til å tena Herren.
while the people convene, along with kings, in order that they may serve the Lord.
23 Han hev bøygt mi kraft på vegen, han hev korta av mine dagar.
He responded to him in the way of his virtue: Declare to me the brevity of my days.
24 Eg segjer: Min Gud, tak meg ikkje burt midt i mine dagar! Frå ætt til ætt varer dine år.
Do not call me back in the middle of my days: your years are from generation to generation.
25 Fordom grunnfeste du jordi, og himmelen er verk av dine hender.
In the beginning, O Lord, you founded the earth. And the heavens are the work of your hands.
26 Dei skal forgangast, men du stend; alle skal dei eldast som eit klæde, som ein klædnad skifter du deim, og dei vert umskifte;
They will perish, but you remain. And all will grow old like a garment. And, like a blanket, you will change them, and they will be changed.
27 men du er den same, og dine år tek aldri ende.
Yet you are ever yourself, and your years will not decline.
28 Borni åt dine tenarar skal bu i ro, og deira avkjøme skal standa trygt for di åsyn.
The sons of your servants will live, and their offspring will be guided aright in every age.
