Salmenes 102
1 Bøn av ein arming, når han vanmegtast og let sitt klagemål strøyma fram for Herren. Herre, høyr mi bøn, og lat mitt rop koma fram til deg!
A Prayer of the man who is in trouble, when he is overcome, and puts his grief before the Lord. Give ear to my prayer, O Lord, and let my cry come to you.
2 Løyn ikkje ditt andlit for meg den dagen eg er i naud! Bøyg ditt øyra til meg! Den dagen eg ropar, svara meg snart!
Let not your face be veiled from me in the day of my trouble; give ear to me, and let my cry be answered quickly.
3 For dagarne mine hev fare burt som ein røyk, og mine bein er som glødde i eld.
My days are wasted like smoke, and my bones are burned up as in a fire.
4 Mitt hjarta er solstukke og visnar som gras, for eg hev gløymt å eta brødet mitt.
My heart is broken; it has become dry and dead like grass, so that I give no thought to food.
5 For mi høgmælte stynjing heng beini fast ved kjøtet mitt.
Because of the voice of my sorrow, my flesh is wasted to the bone.
6 Eg likjest pelikanen i øydemarki, eg er som ula på aude stader.
I am like a bird living by itself in the waste places; like the night-bird in a waste of sand.
7 Eg lyt vaka og vera som ein einsleg fugl på taket.
I keep watch like a bird by itself on the house-top.
8 Heile dagen spottar mine fiendar meg, dei som reint er ville mot meg, sver ved meg.
My haters say evil of me all day; those who are violent against me make use of my name as a curse.
9 For eg et oska som brød, og drykken min blandar eg med gråt
I have had dust for bread and my drink has been mixed with weeping:
10 for din vreide og din harm skuld, for du hev teke meg upp og kasta meg burt.
Because of your passion and your wrath, for I have been lifted up and then made low by you.
11 Mine dagar er som ein skugge når han lengjest, og eg visnar som gras.
My days are like a shade which is stretched out; I am dry like the grass.
12 Men du, Herre, sit i all æva, og ditt minne varer frå ætt til ætt.
But you, O Lord, are eternal; and your name will never come to an end.
13 Du vil standa upp, du vil miskunna Sion, for det er tid til å vera nådig mot henne, ja, timen er komen.
You will again get up and have mercy on Zion: for the time has come for her to be comforted.
14 For dine tenarar hev godhug for steinarne hennar, og dei ynkast yver hennar grus.
For your servants take pleasure in her stones, looking with love on her dust.
15 Og heidningar skal ottast Herrens namn, og alle kongar på jordi di æra.
So the nations will give honour to the name of the Lord, and all the kings of the earth will be in fear of his glory:
16 For Herren hev bygt upp att Sion, han hev synt seg i si æra;
When the Lord has put up the walls of Zion, and has been been in his glory;
17 han hev vendt seg til bøni frå dei hjelpelause, og han hev ikkje vanvyrdt deira bøn.
When he has given ear to the prayer of the poor, and has not put his request on one side.
18 Dette skal verta uppskrive for den komande ætti, og det folket som vert skapt, skal lova Herren,
This will be put in writing for the coming generation, and the people of the future will give praise to the Lord.
19 for han hev set ned frå si heilage høgd, Herren hev frå himmelen skoda på jordi
For from his holy place the Lord has seen, looking down on the earth from heaven;
20 og vil høyra sukken frå den bundne og løysa ut daudens born,
Hearing the cry of the prisoner, making free those for whom death is ordered;
21 so dei i Sion skal forkynna Herrens namn og hans pris i Jerusalem,
So that they may give out the name of the Lord in Zion, and his praise in Jerusalem;
22 når folkeslag kjem i hop og kongerike til å tena Herren.
When the peoples are come together, and the kingdoms, to give worship to the Lord.
23 Han hev bøygt mi kraft på vegen, han hev korta av mine dagar.
He has taken my strength from me in the way; he has made short my days.
24 Eg segjer: Min Gud, tak meg ikkje burt midt i mine dagar! Frå ætt til ætt varer dine år.
I will say, O my God, take me not away before my time; your years go on through all generations:
25 Fordom grunnfeste du jordi, og himmelen er verk av dine hender.
In the past you put the earth on its base, and the heavens are the work of your hands.
26 Dei skal forgangast, men du stend; alle skal dei eldast som eit klæde, som ein klædnad skifter du deim, og dei vert umskifte;
They will come to an end, but you will still go on; they all will become old like a coat, and like a robe they will be changed:
27 men du er den same, og dine år tek aldri ende.
But you are the unchanging One, and your years will have no end.
28 Borni åt dine tenarar skal bu i ro, og deira avkjøme skal standa trygt for di åsyn.
The children of your servants will have a safe resting-place, and their seed will be ever before you.
