< Salmenes 10 >

1 Herre, kvi stend du so langt undan, held deg løynd dei tider me er i trengd?
¿POR qué estás lejos, oh Jehová, y te escondes en el tiempo de la tribulación?
2 Ved ovmodet hjå dei ugudlege illhugast den arme; lat deim vert fanga i dei meinråder dei hev tenkt upp!
Con arrogancia el malo persigue al pobre: serán cogidos en los artificios que han ideado.
3 For den ugudlege rosar det hans sjæl lyster, og den vinnekjære byd farvel og spottar Herren.
Por cuanto se alaba el malo del deseo de su alma, y bendice al codicioso, [á quien] Jehová aborrece.
4 Den ugudlege set nosi høgt og segjer: «Han heimsøkjer ikkje. Det er ingen Gud til!» det er alle hans tankar.
El malo, por la altivez de su rostro, no busca [á Dios]: no hay Dios [en] todos sus pensamientos.
5 Hans vegar lukkast alle tider; langt burte frå honom i det høge er dine domar; alle sine motstandarar - deim blæs han åt.
Sus caminos son viciosos en todo tiempo: tus juicios [los tiene] muy lejos de su vista: echa bocanadas en [orden á] todos sus enemigos.
6 Han segjer i sitt hjarta: «Eg skal ikkje verta rikka, frå ættled til ættled kjem eg ikkje i ulukka.»
Dice en su corazón: No seré movido en ningún tiempo, ni jamás [me alcanzará] el infortunio.
7 Hans munn er full av forbanning og av svik og vald; under hans tunga er tjon og ulukka.
Llena está su boca de maldición, y de engaños y fraude: debajo de su lengua, vejación y maldad.
8 Han ligg på lur ved gardarne, på løynlege stader myrder han den uskuldige, hans augo spæjar etter den verjelause.
Está en las guaridas de las aldeas: en los escondrijos mata al inocente: sus ojos están acechando al pobre.
9 Han lurer i løyne som løva i si kjørr, han lurer etter å gripa den arme; han grip den arme, med di han dreg honom i sitt garn.
Acecha en oculto, como el león desde su cama: acecha para arrebatar al pobre: arrebata al pobre trayéndolo á su red.
10 Han luter seg, duvar seg ned, og dei verjelause fell for hans sterke klør.
Encógese, agáchase, y caen en sus fuerzas muchos desdichados.
11 Han segjer i sitt hjarta: «Gud hev gløymt det, han hev løynt sitt andlit, han ser det aldri.»
Dice en su corazón: Dios está olvidado, ha encubierto su rostro; nunca lo verá.
12 Statt upp, Herre! Gud, lyft upp di hand, gløym ikkje dei arme!
Levántate, oh Jehová Dios, alza tu mano, no te olvides de los pobres.
13 Kvi skal den ugudlege vanvyrda Gud og segja i sitt hjarta: «Du heimsøkjer ikkje?»
¿Por qué irrita el malo á Dios? En su corazón ha dicho que no [lo] inquirirás.
14 Du hev set det; for du skodar naud og hjartesorg til å leggja deim i di hand; til deg yvergjev den verjelause si sak, du er ein hjelpar for dei farlause.
Tú [lo] tienes visto: porque tú miras el trabajo, y la vejación, para vengar[le] por tu mano: á ti se acoge el pobre, tú eres el amparo del huérfano.
15 Slå armen sund på den ugudlege, og den vonde - heimsøk hans gudløysa, so du ikkje finn honom meir!
Quebranta el brazo del malo: del maligno buscarás su maldad, hasta que ninguna halles.
16 Herren er konge æveleg og alltid heidningarne er øydde ut or hans land.
Jehová, Rey eterno y perpetuo; de su tierra fueron destruídas las gentes.
17 Herre, du hev høyrt ynskjet frå dei arme, du styrkjer deira hjarta, du vender øyra ditt til,
El deseo de los humildes oíste, oh Jehová: tú dispones su corazón, y haces atento tu oído;
18 so du gjev den farlause og nedtyngde sin rett. Ikkje lenger skal menneskjet som er av jordi halda fram med å skræma.
Para juzgar al huérfano y al pobre, á fin de que no vuelva más á hacer violencia el hombre de la tierra.

< Salmenes 10 >