Salmenes 10

1 Herre, kvi stend du so langt undan, held deg løynd dei tider me er i trengd?

Por que, SENHOR, tu estás longe? [Por que] tu te escondes em tempos de angústia?

2 Ved ovmodet hjå dei ugudlege illhugast den arme; lat deim vert fanga i dei meinråder dei hev tenkt upp!

Com arrogância o perverso persegue furiosamente ao miserável; sejam presos nas ciladas que planejaram.

3 For den ugudlege rosar det hans sjæl lyster, og den vinnekjære byd farvel og spottar Herren.

Pois o perverso se orgulha do desejo de sua alma; ele bendiz ao ganancioso, e blasfema do SENHOR.

4 Den ugudlege set nosi høgt og segjer: «Han heimsøkjer ikkje. Det er ingen Gud til!» det er alle hans tankar.

Pela arrogância de seu rosto o perverso não se importa; Deus não existe em todos as seus pensamentos.

5 Hans vegar lukkast alle tider; langt burte frå honom i det høge er dine domar; alle sine motstandarar - deim blæs han åt.

Em todo tempo seus caminhos atormentam; teus juízos [estão] longe do rosto dele, em grande altura; ele sopra furiosamente todos os seus adversários.

6 Han segjer i sitt hjarta: «Eg skal ikkje verta rikka, frå ættled til ættled kjem eg ikkje i ulukka.»

Ele diz em seu coração: Eu nunca serei abalado; porque de geração após geração nunca [sofrerei] mal algum.

7 Hans munn er full av forbanning og av svik og vald; under hans tunga er tjon og ulukka.

Sua boca está cheia de maldição, e de enganos, e de falsidade; debaixo de sua língua há sofrimento e maldade.

8 Han ligg på lur ved gardarne, på løynlege stader myrder han den uskuldige, hans augo spæjar etter den verjelause.

Eles se sentam [postos] para as ciladas das aldeias; nos esconderijos ele mata ao inocente; seus olhos observam secretamente ao contra o pobre.

9 Han lurer i løyne som løva i si kjørr, han lurer etter å gripa den arme; han grip den arme, med di han dreg honom i sitt garn.

Ele arma ciladas no esconderijo, como o leão em seu covil; arma ciladas para roubar ao miserável; rouba ao miserável, trazendo-o em sua rede.

10 Han luter seg, duvar seg ned, og dei verjelause fell for hans sterke klør.

Ele se encolhe, se agacha, [para que] os pobres caiam em suas armadilhas.

11 Han segjer i sitt hjarta: «Gud hev gløymt det, han hev løynt sitt andlit, han ser det aldri.»

Ele diz em seu coração: Deus [já] se esqueceu; [já] escondeu o seu rosto, nunca mais [o] verá.

12 Statt upp, Herre! Gud, lyft upp di hand, gløym ikkje dei arme!

Levanta-te, SENHOR Deus, ergue tua mão; não te esqueças dos miseráveis.

13 Kvi skal den ugudlege vanvyrda Gud og segja i sitt hjarta: «Du heimsøkjer ikkje?»

Por que o perverso blasfema de Deus? Ele diz eu seu coração que tu nada [lhe] exigirá.

14 Du hev set det; for du skodar naud og hjartesorg til å leggja deim i di hand; til deg yvergjev den verjelause si sak, du er ein hjelpar for dei farlause.

Tu estás [o] vendo; porque tu olhas para o trabalho e o cansaço, para o entregar em tuas mãos; em ti o pobre põe confiança; tu és o que ajuda ao órfão.

15 Slå armen sund på den ugudlege, og den vonde - heimsøk hans gudløysa, so du ikkje finn honom meir!

Quebra tu o braço do perverso e do maligno; faz cobrança da maldade dele, [até que] tu aches nada [mais dela].

16 Herren er konge æveleg og alltid heidningarne er øydde ut or hans land.

O SENHOR é Rei eterno e para todo o sempre; as nações perecerão de sua terra.

17 Herre, du hev høyrt ynskjet frå dei arme, du styrkjer deira hjarta, du vender øyra ditt til,

SENHOR, tu ouviste o desejo dos humildes; tu fortalecerás os seus corações, e teus ouvidos [os] ouvirão;

18 so du gjev den farlause og nedtyngde sin rett. Ikkje lenger skal menneskjet som er av jordi halda fram med å skræma.

Para fazer justiça ao órfão e ao afligido; para que o homem não mais continue a praticar o terror.