Salmenes 10
1 Herre, kvi stend du so langt undan, held deg løynd dei tider me er i trengd?
Why do you stand far off, LORD? Why do you hide yourself in times of trouble?
2 Ved ovmodet hjå dei ugudlege illhugast den arme; lat deim vert fanga i dei meinråder dei hev tenkt upp!
In arrogance, the wicked hunt down the weak. They are caught in the schemes that they devise.
3 For den ugudlege rosar det hans sjæl lyster, og den vinnekjære byd farvel og spottar Herren.
For the wicked boasts of his heart’s cravings. He blesses the greedy and condemns the LORD.
4 Den ugudlege set nosi høgt og segjer: «Han heimsøkjer ikkje. Det er ingen Gud til!» det er alle hans tankar.
The wicked, in the pride of his face, has no room in his thoughts for God.
5 Hans vegar lukkast alle tider; langt burte frå honom i det høge er dine domar; alle sine motstandarar - deim blæs han åt.
His ways are prosperous at all times. He is arrogant, and your laws are far from his sight. As for all his adversaries, he sneers at them.
6 Han segjer i sitt hjarta: «Eg skal ikkje verta rikka, frå ættled til ættled kjem eg ikkje i ulukka.»
He says in his heart, “I shall not be shaken. For generations I shall have no trouble.”
7 Hans munn er full av forbanning og av svik og vald; under hans tunga er tjon og ulukka.
His mouth is full of cursing, deceit, and oppression. Under his tongue is mischief and iniquity.
8 Han ligg på lur ved gardarne, på løynlege stader myrder han den uskuldige, hans augo spæjar etter den verjelause.
He lies in wait near the villages. From ambushes, he murders the innocent. His eyes are secretly set against the helpless.
9 Han lurer i løyne som løva i si kjørr, han lurer etter å gripa den arme; han grip den arme, med di han dreg honom i sitt garn.
He lurks in secret as a lion in his ambush. He lies in wait to catch the helpless. He catches the helpless when he draws him in his net.
10 Han luter seg, duvar seg ned, og dei verjelause fell for hans sterke klør.
The helpless are crushed. They collapse. They fall under his strength.
11 Han segjer i sitt hjarta: «Gud hev gløymt det, han hev løynt sitt andlit, han ser det aldri.»
He says in his heart, “God has forgotten. He hides his face. He will never see it.”
12 Statt upp, Herre! Gud, lyft upp di hand, gløym ikkje dei arme!
Arise, LORD! God, lift up your hand! Don’t forget the helpless.
13 Kvi skal den ugudlege vanvyrda Gud og segja i sitt hjarta: «Du heimsøkjer ikkje?»
Why does the wicked person condemn God, and say in his heart, “God won’t call me into account”?
14 Du hev set det; for du skodar naud og hjartesorg til å leggja deim i di hand; til deg yvergjev den verjelause si sak, du er ein hjelpar for dei farlause.
But you do see trouble and grief. You consider it to take it into your hand. You help the victim and the fatherless.
15 Slå armen sund på den ugudlege, og den vonde - heimsøk hans gudløysa, so du ikkje finn honom meir!
Break the arm of the wicked. As for the evil man, seek out his wickedness until you find none.
16 Herren er konge æveleg og alltid heidningarne er øydde ut or hans land.
The LORD is King forever and ever! The nations will perish out of his land.
17 Herre, du hev høyrt ynskjet frå dei arme, du styrkjer deira hjarta, du vender øyra ditt til,
LORD, you have heard the desire of the humble. You will prepare their heart. You will cause your ear to hear,
18 so du gjev den farlause og nedtyngde sin rett. Ikkje lenger skal menneskjet som er av jordi halda fram med å skræma.
to judge the fatherless and the oppressed, that man who is of the earth may terrify no more.
