Salmenes 10
1 Herre, kvi stend du so langt undan, held deg løynd dei tider me er i trengd?
Why, Yahweh, do you stand far off? Why do you hide yourself in times of trouble?
2 Ved ovmodet hjå dei ugudlege illhugast den arme; lat deim vert fanga i dei meinråder dei hev tenkt upp!
Because of their arrogance, wicked people chase the oppressed; but please let the wicked be trapped by their own schemes that they have devised.
3 For den ugudlege rosar det hans sjæl lyster, og den vinnekjære byd farvel og spottar Herren.
For the wicked person boasts of his deepest desires; he blesses the greedy and insults Yahweh.
4 Den ugudlege set nosi høgt og segjer: «Han heimsøkjer ikkje. Det er ingen Gud til!» det er alle hans tankar.
The wicked man has a raised face; he does not seek God. He never thinks about God because he does not care at all about him.
5 Hans vegar lukkast alle tider; langt burte frå honom i det høge er dine domar; alle sine motstandarar - deim blæs han åt.
He is secure at all times, but your righteous decrees are too high for him; he snorts at all his enemies.
6 Han segjer i sitt hjarta: «Eg skal ikkje verta rikka, frå ættled til ættled kjem eg ikkje i ulukka.»
He says in his heart,” I will never fail; throughout all generations I will not meet adversity.”
7 Hans munn er full av forbanning og av svik og vald; under hans tunga er tjon og ulukka.
His mouth is full of cursing and deceptive, harmful words; his tongue injures and destroys.
8 Han ligg på lur ved gardarne, på løynlege stader myrder han den uskuldige, hans augo spæjar etter den verjelause.
He waits in ambush near the villages; in the secret places he murders the innocent; his eyes look for some helpless victim.
9 Han lurer i løyne som løva i si kjørr, han lurer etter å gripa den arme; han grip den arme, med di han dreg honom i sitt garn.
He lurks in secret like a lion in the thicket; he lies in wait to catch the oppressed. He catches the oppressed when he pulls in his net.
10 Han luter seg, duvar seg ned, og dei verjelause fell for hans sterke klør.
His victims are crushed and beaten down; they fall into his strong nets.
11 Han segjer i sitt hjarta: «Gud hev gløymt det, han hev løynt sitt andlit, han ser det aldri.»
He says in his heart, “God has forgotten; he covers his face; he will not bother to look.”
12 Statt upp, Herre! Gud, lyft upp di hand, gløym ikkje dei arme!
Arise, Yahweh! Lift up your hand, God! Do not forget the oppressed.
13 Kvi skal den ugudlege vanvyrda Gud og segja i sitt hjarta: «Du heimsøkjer ikkje?»
Why does the wicked man reject God and say in his heart, “You will not hold me accountable”?
14 Du hev set det; for du skodar naud og hjartesorg til å leggja deim i di hand; til deg yvergjev den verjelause si sak, du er ein hjelpar for dei farlause.
You have taken notice, for you always see the one who inflicts the misery and sorrow. The helpless entrusts himself to you; you rescue the fatherless.
15 Slå armen sund på den ugudlege, og den vonde - heimsøk hans gudløysa, so du ikkje finn honom meir!
Break the arm of the wicked and evil man. Make him account for his evil deeds, which he thought you would not discover.
16 Herren er konge æveleg og alltid heidningarne er øydde ut or hans land.
Yahweh is King forever and ever; the nations are driven out of his land.
17 Herre, du hev høyrt ynskjet frå dei arme, du styrkjer deira hjarta, du vender øyra ditt til,
Yahweh, you have heard the needs of the oppressed; you strengthen their heart, you listen to their prayer;
18 so du gjev den farlause og nedtyngde sin rett. Ikkje lenger skal menneskjet som er av jordi halda fram med å skræma.
You defend the fatherless and the oppressed so that no man on the earth will cause terror again.
