Salmenes 10
1 Herre, kvi stend du so langt undan, held deg løynd dei tider me er i trengd?
Why? O Yahweh do you stand at a distance do you hide? to times of trouble.
2 Ved ovmodet hjå dei ugudlege illhugast den arme; lat deim vert fanga i dei meinråder dei hev tenkt upp!
In [the] pride of [the] wicked he hotly pursues [the] afflicted they are caught - by schemes which they have planned.
3 For den ugudlege rosar det hans sjæl lyster, og den vinnekjære byd farvel og spottar Herren.
For he boasts a wicked [person] on [the] desire of self his and [one] greedy for unjust gain he blesses he spurns - Yahweh.
4 Den ugudlege set nosi høgt og segjer: «Han heimsøkjer ikkje. Det er ingen Gud til!» det er alle hans tankar.
A wicked [person] according to [the] haughtiness of nose his not he seeks [are] there not [is] a god all thoughts his.
5 Hans vegar lukkast alle tider; langt burte frå honom i det høge er dine domar; alle sine motstandarar - deim blæs han åt.
They endure (ways his *Q(k)*) at every time [are] height judgments your from before him all opposers his he breathes out at them.
6 Han segjer i sitt hjarta: «Eg skal ikkje verta rikka, frå ættled til ættled kjem eg ikkje i ulukka.»
He says in heart his not I will be shaken to a generation and a generation who not in distress.
7 Hans munn er full av forbanning og av svik og vald; under hans tunga er tjon og ulukka.
A curse mouth his it is full and deceit and oppression [are] under tongue his mischief and wickedness.
8 Han ligg på lur ved gardarne, på løynlege stader myrder han den uskuldige, hans augo spæjar etter den verjelause.
He sits - in an ambush of villages in hiding places he kills [the] innocent eyes his for an unfortunate person they lie hidden.
9 Han lurer i løyne som løva i si kjørr, han lurer etter å gripa den arme; han grip den arme, med di han dreg honom i sitt garn.
He lies in wait in hiding place - like a lion in lair its he lies in wait to seize [the] afflicted he seizes [the] afflicted when drags [him] away he in net his.
10 Han luter seg, duvar seg ned, og dei verjelause fell for hans sterke klør.
(He is crushed *Q(K)*) he is bowed down and he falls among mighty [ones] his (an army of disheartened [people]. *Q(K)*)
11 Han segjer i sitt hjarta: «Gud hev gløymt det, han hev løynt sitt andlit, han ser det aldri.»
He says in heart his he has forgotten God he has hidden face his not he sees to perpetuity.
12 Statt upp, Herre! Gud, lyft upp di hand, gløym ikkje dei arme!
Arise! O Yahweh O God lift up hand your may not you forget (humble [people]. *Q(K)*)
13 Kvi skal den ugudlege vanvyrda Gud og segja i sitt hjarta: «Du heimsøkjer ikkje?»
Concerning what? - has he spurned [the] wicked - God has he said? in heart his not you will seek.
14 Du hev set det; for du skodar naud og hjartesorg til å leggja deim i di hand; til deg yvergjev den verjelause si sak, du er ein hjelpar for dei farlause.
You have seen that you - mischief and vexation - you pay attention to put in hand your on you he abandons an unfortunate person [the] fatherless you - you are a helper.
15 Slå armen sund på den ugudlege, og den vonde - heimsøk hans gudløysa, so du ikkje finn honom meir!
Break [the] arm of [the] wicked and [the] evil you will seek wickedness his not you will find.
16 Herren er konge æveleg og alltid heidningarne er øydde ut or hans land.
Yahweh [is] king forever and ever they have perished [the] nations from land his.
17 Herre, du hev høyrt ynskjet frå dei arme, du styrkjer deira hjarta, du vender øyra ditt til,
[the] desire of Humble [people] you have heard O Yahweh you establish heart their you cause to pay attention ear your.
18 so du gjev den farlause og nedtyngde sin rett. Ikkje lenger skal menneskjet som er av jordi halda fram med å skræma.
To vindicate [the] fatherless and [the] oppressed not he will repeat again to terrify humankind from the earth.
