Salmenes 10
1 Herre, kvi stend du so langt undan, held deg løynd dei tider me er i trengd?
Why stand you far off, O LORD? why hide you yourself in times of trouble?
2 Ved ovmodet hjå dei ugudlege illhugast den arme; lat deim vert fanga i dei meinråder dei hev tenkt upp!
The wicked in his pride does persecute the poor: let them be taken in the devices that they have imagined.
3 For den ugudlege rosar det hans sjæl lyster, og den vinnekjære byd farvel og spottar Herren.
For the wicked boasts of his heart's desire, and blesses the covetous, whom the LORD detests.
4 Den ugudlege set nosi høgt og segjer: «Han heimsøkjer ikkje. Det er ingen Gud til!» det er alle hans tankar.
The wicked, through the pride of his countenance, will not seek after God: God is not in all his thoughts.
5 Hans vegar lukkast alle tider; langt burte frå honom i det høge er dine domar; alle sine motstandarar - deim blæs han åt.
His ways are always grievous; your judgments are far above out of his sight: as for all his enemies, he puffs at them.
6 Han segjer i sitt hjarta: «Eg skal ikkje verta rikka, frå ættled til ættled kjem eg ikkje i ulukka.»
He has said in his heart, I shall not be moved: for I shall never be in adversity.
7 Hans munn er full av forbanning og av svik og vald; under hans tunga er tjon og ulukka.
His mouth is full of cursing and deceit and fraud: under his tongue is mischief and vanity.
8 Han ligg på lur ved gardarne, på løynlege stader myrder han den uskuldige, hans augo spæjar etter den verjelause.
He sits in the lurking places of the villages: in the secret places does he murder the innocent: his eyes are privately set against the poor.
9 Han lurer i løyne som løva i si kjørr, han lurer etter å gripa den arme; han grip den arme, med di han dreg honom i sitt garn.
He lies in wait secretly as a lion in his den: he lies in wait to catch the poor: he does catch the poor, when he draws him into his net.
10 Han luter seg, duvar seg ned, og dei verjelause fell for hans sterke klør.
He crouches, and humbles himself, that the poor may fall by his strong ones.
11 Han segjer i sitt hjarta: «Gud hev gløymt det, han hev løynt sitt andlit, han ser det aldri.»
He has said in his heart, God has forgotten: he hides his face; he will never see it.
12 Statt upp, Herre! Gud, lyft upp di hand, gløym ikkje dei arme!
Arise, O LORD; O God, lift up your hand: forget not the humble.
13 Kvi skal den ugudlege vanvyrda Gud og segja i sitt hjarta: «Du heimsøkjer ikkje?»
Wherefore does the wicked contemn God? he has said in his heart, You will not require it.
14 Du hev set det; for du skodar naud og hjartesorg til å leggja deim i di hand; til deg yvergjev den verjelause si sak, du er ein hjelpar for dei farlause.
You have seen it; for you behold mischief and spite, to requite it with your hand: the poor commits himself unto you; you are the helper of the fatherless.
15 Slå armen sund på den ugudlege, og den vonde - heimsøk hans gudløysa, so du ikkje finn honom meir!
Break you the arm of the wicked and the evil man: seek out his wickedness till you find none.
16 Herren er konge æveleg og alltid heidningarne er øydde ut or hans land.
The LORD is King for ever and ever: the heathen are perished out of his land.
17 Herre, du hev høyrt ynskjet frå dei arme, du styrkjer deira hjarta, du vender øyra ditt til,
LORD, you have heard the desire of the humble: you will prepare their heart, you will cause your ear to hear:
18 so du gjev den farlause og nedtyngde sin rett. Ikkje lenger skal menneskjet som er av jordi halda fram med å skræma.
To judge the fatherless and the oppressed, that the man of the earth may no more oppress.
