Salomos Ordsprog 1
1 Ordtøke av Salomo, son til David, konge yver Israel.
Israil padishahi Dawutning oghli Sulaymanning pend-nesihetliri: —
2 Av deim kann ein læra visdom og age og skyna vituge ord.
Bu pend-nesihetler sanga eqil-paraset, edep-exlaqni ögitip, séni ibretlik sözlerni chüshinidighan qilidu;
3 Og få age so ein vert klok, rettferd og rett og rettvisa.
sanga danaliq, heqqaniyliq, pem-paraset we durusluqning yolyoruq-terbiyisini qobul qilduridu.
4 Dei kann gjeva dei urøynde klokskap, ungdomen kunnskap og ettertanke -
Bu [pend-nesihetler] nadanlarni zérek qilip, yashlarni bilimlik we sezgür qilidu;
5 so den vise kann høyra og auka sin lærdom og den vituge verta rådklok.
bulargha qulaq sélishi bilen danalar bilimini ashuridu, yorutulghan kishiler téximu dana meslihetke érishidu,
6 Dei gjev skyn på ordtak og myrke ord, ord frå dei vise og gåtorne deira.
shundaqla pend-nesihetler hem temsillerning menisini, danishmenlerning hékmetliri hem tilsim sözlirini chüshinidighan qilinidu.
7 Otte for Herren er upphav til kunnskap, uvitingar vanvyrder visdom og age.
Perwerdigardin qorqush bilimning bashlinishidur; Exmeqler danaliqni we terbiyini közge ilmaydu.
8 Høyr etter, son min, når far din deg agar, og kasta’kje frå deg det mor di deg lærer!
I oghlum, atangning terbiyisige qulaq sal, anangning söz-nesihetidin ayrilma;
9 For det er ein yndeleg krans for ditt hovud, og kjedor kring halsen din.
chünki ular séning béshinggha taqalghan gül chembirek, boynunggha ésilghan marjan bolidu.
10 Son min, når syndarar lokkar deg, samtykk ikkje!
I oghlum, yamanlar séni azdursa, ulargha egeshmigin.
11 Um dei segjer: «Kom med oss! Me vil lura etter blod, setja fella for den skuldlause utan grunn;
Eger ular: — Yür, tuzaq qurup adem öltüreyli; Yoshuruniwélip, birer bigunah kelgende urayli!
Tehtisaradek ularni yutuwéteyli, Saq bolsimu, hanggha chüshkenlerdek ularni yiqitayli; (Sheol h7585)
13 Me vinna oss alle slag skattar, og fyller husi våre med rov;
Ulardin xilmuxil qimmetlik mal-dunyagha ige bolup, Öylirimizni olja bilen toldurimiz.
14 du skal få lutskifte saman med oss, alle skal me ha same pungen.» -
Biz bilen shérik bol, Hemyanimiz bir bolsun, dése, —
15 Son min, gakk ikkje då på vegen med deim, haldt foten din burte frå deira stig!
I oghlum, ulargha yoldash bolma, Özüngni ularning izidin néri qil!
16 For føterne deira spring til vondt og er snøgge til å renna ut blod.
Chünki ularning putliri rezillikke yügüridu, Qolini qan qilish üchün aldiraydu.
17 Men fåfengt breier dei netet for augo på alle fuglar.
Herqandaq uchar qanat tuyup qalghanda tuzaq qoyush bikar awarichiliktur;
18 Dei lurer på sitt eige blod og set eit garn for sitt eige liv.
Lékin bular del öz qénini töküsh üchün saqlaydu; Öz janlirigha zamin bolushni kütidu.
19 So gjeng det kvar som riv til seg med ran, det drep sin eigen herre.
Nepsi yoghinap ketken herbir ademning yollirining aqiwiti mana shundaq; [Haram mal-dunya] öz igilirining jénini alidu.
20 Vismøyi ropar på gata og lyfter si røyst på torgi.
[Büyük] danaliq kochida ochuq-ashkara xitab qilmaqta, Chong meydanlarda sadasini anglatmaqta.
21 På gatehyrna preikar ho midt i ståket, i porthallar og kring i byen ho talar:
Kocha doqmushlirida ademlerni chaqirmaqta, Sheher derwazilirida sözlirini jakarlimaqta: —
22 «Kor lenge vil de fåkunnige elska fåkunna, og kor lenge vil spottarar ha hug til spott, og dårar hata kunnskap?
I saddilar, qachan’ghiche mushundaq nadanliqqa bérilisiler? Mesxire qilghuchilar qachan’ghiche mesxiriliktin huzur alsun? Exmeqler qachan’ghiche bilimdin nepretlensun?!
23 Snu dykk hit når eg refser! So skal åndi mi fløyma for dykk, og eg skal kunngjera dykk mine ord.
Tenbihlirimge qulaq sélip mangghan yolunglardin yan’ghan bolsanglar idi! Rohimni silerge töküp bérettim, Sözlirimni silerge bildürgen bolattim.
24 Eg ropa og de vilde ikkje høyra, og ingen agta på at eg rette ut handi,
Lékin chaqirsam, anglimidinglar; Qolumni uzartsam, héchqaysinglar qarimidinglar.
25 De brydde dykk ei um all mi råd, og ansa ikkje mitt refsings ord,
Nesihetlirimning hemmisige perwa qilmidinglar, Tenbihimni anglashni qilche xalimidinglar.
26 So skal eg då læ når de ulukka fær, eg skal spotta når det som de ræddast kjem,
Shunga, béshinglargha balayi’qaza kelgende külimen, Wehime silerge yétishi bilen mesxire qilimen.
27 når det de ræddast kjem som eit uver, og uferdi dykkar fer hit som ein storm, når trengsla og naud kjem på dykk.
Halaket élip kelgen wehime üstünglerge chüshkende, Weyranchiliq silerge quyuntazdek kelgende, Siler éghir qayghugha we azabqa muptila bolghininglarda —
28 Då vil eg ikkje svara når de ropar på meg, dei skal naudleita etter meg, men ikkje finna meg.
U chaghda mushu kishiler mendin ötünüp chaqiridu, Men perwa qilmaymen, Méni telmürüp izdisimu, tapalmaydu.
29 Av di dei hata kunnskap og forsmådde otte for Herren,
Ular bilimge nepretlen’ginidin, Perwerdigardin eyminishni tallimighinidin,
30 ikkje lydde på mi råd, vanyrde all mi påminning,
Méning nesihitimni qilche qobul qilghusi yoqluqidin, Tenbihimgimu perwa qilmighininglardin,
31 skal dei eta frukt av si åtferd og verta mette av sine råder.
Ular öz béshini yeydu, Öz qestliridin toluq azab tartidu;
32 For einvisa drep dei einfaldne, og tryggleiken dårarne tyner.
Chünki saddilarning yoldin chiqishi öz jénigha zamin bolidu; Exmeqler rahetlik turmushidin özlirini halak qilidu.
33 Men den bur trygt, som høyrer på meg, verna um ulukke-rædsla.»
Lékin manga qulaq salghanlar aman-ésen yashaydu, Balayi’qazalardin, ghem-endishlerdin xaliy bolup, xatirjem turidu.
