< Salomos Ordsprog 1 >

1 Ordtøke av Salomo, son til David, konge yver Israel.
Los proverbios de Salomón, hijo de David, rey de Israel:
2 Av deim kann ein læra visdom og age og skyna vituge ord.
Para entender sabiduría y castigo: para entender las razones prudentes:
3 Og få age so ein vert klok, rettferd og rett og rettvisa.
Para recibir el castigo de prudencia, justicia, y juicio, y equidad:
4 Dei kann gjeva dei urøynde klokskap, ungdomen kunnskap og ettertanke -
Para dar a los simples astucia, y a los mozos inteligencia y consejo.
5 so den vise kann høyra og auka sin lærdom og den vituge verta rådklok.
Oirá el sabio y aumentará la doctrina; y el entendido adquirirá consejo.
6 Dei gjev skyn på ordtak og myrke ord, ord frå dei vise og gåtorne deira.
Para entender parábola y declaración, palabras de sabios, y sus dichos oscuros.
7 Otte for Herren er upphav til kunnskap, uvitingar vanvyrder visdom og age.
El principio de la sabiduría es el temor de Jehová: los insensatos despreciaron la sabiduría y la instrucción.
8 Høyr etter, son min, når far din deg agar, og kasta’kje frå deg det mor di deg lærer!
Oye, hijo mío, el castigo de tu padre, y no deseches la ley de tu madre:
9 For det er ein yndeleg krans for ditt hovud, og kjedor kring halsen din.
Porque aumento de gracia serán a tu cabeza, y collares a tu cuello.
10 Son min, når syndarar lokkar deg, samtykk ikkje!
Hijo mío, si los pecadores te quisieren engañar, no consientas.
11 Um dei segjer: «Kom med oss! Me vil lura etter blod, setja fella for den skuldlause utan grunn;
Si dijeren: Ven con nosotros, espiemos a la sangre: asechemos al inocente sin razón:
12 Me vil gløypa deim som helheimen livande, og heile som når dei fer i gravi; (Sheol h7585)
Tragarlos hemos como el sepulcro, vivos; y enteros, como los que caen en sima: (Sheol h7585)
13 Me vinna oss alle slag skattar, og fyller husi våre med rov;
Hallaremos riquezas de todas suertes: henchiremos nuestras casas de despojos:
14 du skal få lutskifte saman med oss, alle skal me ha same pungen.» -
Echa tu suerte entre nosotros: tengamos todos una bolsa:
15 Son min, gakk ikkje då på vegen med deim, haldt foten din burte frå deira stig!
Hijo mío, no andes en camino con ellos: aparta tu pie de sus veredas:
16 For føterne deira spring til vondt og er snøgge til å renna ut blod.
Porque sus pies correrán al mal; e irán presurosos a derramar sangre.
17 Men fåfengt breier dei netet for augo på alle fuglar.
Porque en vano se tenderá la red delante de los ojos de toda ave.
18 Dei lurer på sitt eige blod og set eit garn for sitt eige liv.
Mas ellos a su sangre espían, y a sus almas asechan.
19 So gjeng det kvar som riv til seg med ran, det drep sin eigen herre.
Tales son las sendas de todo codicioso de codicia, la cual prenderá el alma de sus poseedores.
20 Vismøyi ropar på gata og lyfter si røyst på torgi.
La sabiduría clama de fuera: en las plazas da su voz:
21 På gatehyrna preikar ho midt i ståket, i porthallar og kring i byen ho talar:
En las encrucijadas de los murmullos de gente clama: en las entradas de las puertas de la ciudad dice sus razones:
22 «Kor lenge vil de fåkunnige elska fåkunna, og kor lenge vil spottarar ha hug til spott, og dårar hata kunnskap?
¿Hasta cuándo, o! simples, amaréis la simpleza, y los burladores desearán el burlar, y los insensatos aborrecerán la ciencia?
23 Snu dykk hit når eg refser! So skal åndi mi fløyma for dykk, og eg skal kunngjera dykk mine ord.
Volvéos a mi reprensión: he aquí que yo os derramaré mi espíritu, y os haré saber mis palabras.
24 Eg ropa og de vilde ikkje høyra, og ingen agta på at eg rette ut handi,
Por cuanto llamé, y no quisisteis: extendí mi mano, y no hubo quien escuchase:
25 De brydde dykk ei um all mi råd, og ansa ikkje mitt refsings ord,
Y desechasteis todo consejo mío, y no quisisteis mi reprensión:
26 So skal eg då læ når de ulukka fær, eg skal spotta når det som de ræddast kjem,
También yo me reiré en vuestra calamidad; y me burlaré cuando os viniere lo que teméis.
27 når det de ræddast kjem som eit uver, og uferdi dykkar fer hit som ein storm, når trengsla og naud kjem på dykk.
Cuando viniere, como una destrucción, lo que teméis; y vuestra calamidad viniere como un torbellino: cuando viniere sobre vosotros tribulación y angustia:
28 Då vil eg ikkje svara når de ropar på meg, dei skal naudleita etter meg, men ikkje finna meg.
Entonces me llamarán, y no responderé: buscarme han de mañana, y no me hallarán:
29 Av di dei hata kunnskap og forsmådde otte for Herren,
Por cuanto aborrecieron la sabiduría; y no escogieron el temor de Jehová:
30 ikkje lydde på mi råd, vanyrde all mi påminning,
Ni quisieron mi consejo; y menospreciaron toda reprensión mía.
31 skal dei eta frukt av si åtferd og verta mette av sine råder.
Comerán pues del fruto de su camino; y de sus consejos se hartarán.
32 For einvisa drep dei einfaldne, og tryggleiken dårarne tyner.
Porque el reposo de los ignorantes los matará; y la prosperidad de los insensatos los echará a perder.
33 Men den bur trygt, som høyrer på meg, verna um ulukke-rædsla.»
Mas el que me oyere, habitará confiadamente; y vivirá reposado de temor de mal.

< Salomos Ordsprog 1 >