Salomos Ordsprog 1
1 Ordtøke av Salomo, son til David, konge yver Israel.
Ordsprog av Salomo, Davids sønn, Israels konge.
2 Av deim kann ein læra visdom og age og skyna vituge ord.
Av dem kan en lære visdom og tukt og å skjønne forstandige ord;
3 Og få age so ein vert klok, rettferd og rett og rettvisa.
av dem kan en motta tukt til klokskap og lære rettferdighet og rett og rettvishet;
4 Dei kann gjeva dei urøynde klokskap, ungdomen kunnskap og ettertanke -
de kan gi de enfoldige klokskap, de unge kunnskap og tenksomhet.
5 so den vise kann høyra og auka sin lærdom og den vituge verta rådklok.
Den vise skal høre på dem og gå frem i lærdom, og den forstandige vinne evne til å leve rett.
6 Dei gjev skyn på ordtak og myrke ord, ord frå dei vise og gåtorne deira.
Av dem kan en lære å forstå ordsprog og billedtale, vismenns ord og deres gåter.
7 Otte for Herren er upphav til kunnskap, uvitingar vanvyrder visdom og age.
Å frykte Herren er begynnelsen til kunnskap; visdom og tukt foraktes av dårer.
8 Høyr etter, son min, når far din deg agar, og kasta’kje frå deg det mor di deg lærer!
Hør, min sønn, på din fars tilrettevisning og forlat ikke din mors lære!
9 For det er ein yndeleg krans for ditt hovud, og kjedor kring halsen din.
For de er en fager krans for ditt hode og kjeder om din hals.
10 Son min, når syndarar lokkar deg, samtykk ikkje!
Min sønn! Når syndere lokker dig, da samtykk ikke!
11 Um dei segjer: «Kom med oss! Me vil lura etter blod, setja fella for den skuldlause utan grunn;
Når de sier: Kom med oss! Vi vil lure efter blod, sette feller for de uskyldige uten grunn;
vi vil sluke dem levende som dødsriket, med hud og hår, likesom det sluker dem som farer ned i graven; (Sheol h7585)
13 Me vinna oss alle slag skattar, og fyller husi våre med rov;
vi vil finne alle slags kostelig gods, fylle våre hus med rov;
14 du skal få lutskifte saman med oss, alle skal me ha same pungen.» -
du skal få kaste lodd om det med oss, vi skal alle ha samme pung -
15 Son min, gakk ikkje då på vegen med deim, haldt foten din burte frå deira stig!
slå da ikke følge med dem, min sønn, hold din fot borte fra deres sti!
16 For føterne deira spring til vondt og er snøgge til å renna ut blod.
For deres føtter haster til det onde, og de er snare til å utøse blod;
17 Men fåfengt breier dei netet for augo på alle fuglar.
til ingen nytte blir garnet utspent så alle fuglene ser det;
18 Dei lurer på sitt eige blod og set eit garn for sitt eige liv.
de lurer efter sitt eget blod, de setter feller for sig selv.
19 So gjeng det kvar som riv til seg med ran, det drep sin eigen herre.
Så går det hver den som søker urettferdig vinning; den tar livet av sine egne herrer.
20 Vismøyi ropar på gata og lyfter si røyst på torgi.
Visdommen roper høit på gaten, den lar sin røst høre på torvene;
21 På gatehyrna preikar ho midt i ståket, i porthallar og kring i byen ho talar:
på hjørnet av larmfylte gater roper den, ved portinngangene, rundt omkring i byen taler den og sier:
22 «Kor lenge vil de fåkunnige elska fåkunna, og kor lenge vil spottarar ha hug til spott, og dårar hata kunnskap?
Hvor lenge vil I uforstandige elske uforstand og spotterne ha lyst til spott og dårene hate kunnskap?
23 Snu dykk hit når eg refser! So skal åndi mi fløyma for dykk, og eg skal kunngjera dykk mine ord.
Vend om og gi akt på min tilrettevisning! Da vil jeg la min ånd velle frem for eder, jeg vil kunngjøre eder mine ord.
24 Eg ropa og de vilde ikkje høyra, og ingen agta på at eg rette ut handi,
Fordi jeg ropte, og I ikke vilde høre, fordi jeg rakte ut min hånd, og ingen gav akt,
25 De brydde dykk ei um all mi råd, og ansa ikkje mitt refsings ord,
fordi I forsmådde alle mine råd og ikke vilde vite av min tilrettevisning,
26 So skal eg då læ når de ulukka fær, eg skal spotta når det som de ræddast kjem,
så vil også jeg le når ulykken rammer eder, jeg vil spotte når det kommer som I reddes for,
27 når det de ræddast kjem som eit uver, og uferdi dykkar fer hit som ein storm, når trengsla og naud kjem på dykk.
når det I reddes for, kommer som et uvær, og eders ulykke farer frem som en stormvind, når trengsel og nød kommer over eder.
28 Då vil eg ikkje svara når de ropar på meg, dei skal naudleita etter meg, men ikkje finna meg.
Da skal de kalle på mig, men jeg svarer ikke; de skal søke mig, men ikke finne mig.
29 Av di dei hata kunnskap og forsmådde otte for Herren,
Fordi de hatet kunnskap og ikke vilde frykte Herren,
30 ikkje lydde på mi råd, vanyrde all mi påminning,
fordi de ikke vilde vite av mitt råd og foraktet all min tilrettevisning,
31 skal dei eta frukt av si åtferd og verta mette av sine råder.
derfor skal de ete frukten av sine gjerninger, og av sine onde råd skal de mettes.
32 For einvisa drep dei einfaldne, og tryggleiken dårarne tyner.
For de uforstandiges selvrådighet dreper dem, og dårenes trygghet ødelegger dem;
33 Men den bur trygt, som høyrer på meg, verna um ulukke-rædsla.»
men den som hører på mig, skal bo trygt og leve i ro uten frykt for ulykke.
