Salomos Ordsprog 1
1 Ordtøke av Salomo, son til David, konge yver Israel.
parabolae Salomonis filii David regis Israhel
2 Av deim kann ein læra visdom og age og skyna vituge ord.
ad sciendam sapientiam et disciplinam
3 Og få age so ein vert klok, rettferd og rett og rettvisa.
ad intellegenda verba prudentiae et suscipiendam eruditionem doctrinae iustitiam et iudicium et aequitatem
4 Dei kann gjeva dei urøynde klokskap, ungdomen kunnskap og ettertanke -
ut detur parvulis astutia adulescenti scientia et intellectus
5 so den vise kann høyra og auka sin lærdom og den vituge verta rådklok.
audiens sapiens sapientior erit et intellegens gubernacula possidebit
6 Dei gjev skyn på ordtak og myrke ord, ord frå dei vise og gåtorne deira.
animadvertet parabolam et interpretationem verba sapientium et enigmata eorum
7 Otte for Herren er upphav til kunnskap, uvitingar vanvyrder visdom og age.
timor Domini principium scientiae sapientiam atque doctrinam stulti despiciunt
8 Høyr etter, son min, når far din deg agar, og kasta’kje frå deg det mor di deg lærer!
audi fili mi disciplinam patris tui et ne dimittas legem matris tuae
9 For det er ein yndeleg krans for ditt hovud, og kjedor kring halsen din.
ut addatur gratia capiti tuo et torques collo tuo
10 Son min, når syndarar lokkar deg, samtykk ikkje!
fili mi si te lactaverint peccatores ne adquiescas
11 Um dei segjer: «Kom med oss! Me vil lura etter blod, setja fella for den skuldlause utan grunn;
si dixerint veni nobiscum insidiemur sanguini abscondamus tendiculas contra insontem frustra
degluttiamus eum sicut infernus viventem et integrum quasi descendentem in lacum (Sheol h7585)
13 Me vinna oss alle slag skattar, og fyller husi våre med rov;
omnem pretiosam substantiam repperiemus implebimus domos nostras spoliis
14 du skal få lutskifte saman med oss, alle skal me ha same pungen.» -
sortem mitte nobiscum marsuppium unum sit omnium nostrum
15 Son min, gakk ikkje då på vegen med deim, haldt foten din burte frå deira stig!
fili mi ne ambules cum eis prohibe pedem tuum a semitis eorum
16 For føterne deira spring til vondt og er snøgge til å renna ut blod.
pedes enim illorum ad malum currunt et festinant ut effundant sanguinem
17 Men fåfengt breier dei netet for augo på alle fuglar.
frustra autem iacitur rete ante oculos pinnatorum
18 Dei lurer på sitt eige blod og set eit garn for sitt eige liv.
ipsique contra sanguinem suum insidiantur et moliuntur fraudes contra animas suas
19 So gjeng det kvar som riv til seg med ran, det drep sin eigen herre.
sic semitae omnis avari animas possidentium rapiunt
20 Vismøyi ropar på gata og lyfter si røyst på torgi.
sapientia foris praedicat in plateis dat vocem suam
21 På gatehyrna preikar ho midt i ståket, i porthallar og kring i byen ho talar:
in capite turbarum clamitat in foribus portarum urbis profert verba sua dicens
22 «Kor lenge vil de fåkunnige elska fåkunna, og kor lenge vil spottarar ha hug til spott, og dårar hata kunnskap?
usquequo parvuli diligitis infantiam et stulti ea quae sibi sunt noxia cupiunt et inprudentes odibunt scientiam
23 Snu dykk hit når eg refser! So skal åndi mi fløyma for dykk, og eg skal kunngjera dykk mine ord.
convertimini ad correptionem meam en proferam vobis spiritum meum et ostendam verba mea
24 Eg ropa og de vilde ikkje høyra, og ingen agta på at eg rette ut handi,
quia vocavi et rennuistis extendi manum meam et non fuit qui aspiceret
25 De brydde dykk ei um all mi råd, og ansa ikkje mitt refsings ord,
despexistis omne consilium meum et increpationes meas neglexistis
26 So skal eg då læ når de ulukka fær, eg skal spotta når det som de ræddast kjem,
ego quoque in interitu vestro ridebo et subsannabo cum vobis quod timebatis advenerit
27 når det de ræddast kjem som eit uver, og uferdi dykkar fer hit som ein storm, når trengsla og naud kjem på dykk.
cum inruerit repentina calamitas et interitus quasi tempestas ingruerit quando venerit super vos tribulatio et angustia
28 Då vil eg ikkje svara når de ropar på meg, dei skal naudleita etter meg, men ikkje finna meg.
tunc invocabunt me et non exaudiam mane consurgent et non invenient me
29 Av di dei hata kunnskap og forsmådde otte for Herren,
eo quod exosam habuerint disciplinam et timorem Domini non susceperint
30 ikkje lydde på mi råd, vanyrde all mi påminning,
nec adquieverint consilio meo et detraxerint universae correptioni meae
31 skal dei eta frukt av si åtferd og verta mette av sine råder.
comedent igitur fructus viae suae suisque consiliis saturabuntur
32 For einvisa drep dei einfaldne, og tryggleiken dårarne tyner.
aversio parvulorum interficiet eos et prosperitas stultorum perdet illos
33 Men den bur trygt, som høyrer på meg, verna um ulukke-rædsla.»
qui autem me audierit absque terrore requiescet et abundantia perfruetur malorum timore sublato
