< Salomos Ordsprog 1 >

1 Ordtøke av Salomo, son til David, konge yver Israel.
Israel fia Solomo, David ƒe vi ƒe lododowo nye esiawo:
2 Av deim kann ein læra visdom og age og skyna vituge ord.
na nunya kple amehehe, na nya goglowo gɔmesese,
3 Og få age so ein vert klok, rettferd og rett og rettvisa.
hena agbe dzɔdzɔe kple agbe ɖevi nɔnɔ, be woawɔ nu si dzɔ, nu si le eteƒe kple nu si nyo,
4 Dei kann gjeva dei urøynde klokskap, ungdomen kunnskap og ettertanke -
be ame gblɔewo nadze aɖaŋu eye woana nunya kple sidzedze sɔhɛwo,
5 so den vise kann høyra og auka sin lærdom og den vituge verta rådklok.
nunyalawo neɖo to, ne woasrɔ̃ nu akpe ɖe esi wonya xoxo la ŋu eye ame siwo si sidzedze le xoxo la naxɔ aɖaŋu,
6 Dei gjev skyn på ordtak og myrke ord, ord frå dei vise og gåtorne deira.
be woase nunyalawo ƒe lododowo abebubuwo kple adzowo gɔme.
7 Otte for Herren er upphav til kunnskap, uvitingar vanvyrder visdom og age.
Yehowa vɔvɔ̃e nye nunya ƒe gɔmedzedze, ke bometsilawo doa vlo nunya kple amehehe.
8 Høyr etter, son min, når far din deg agar, og kasta’kje frå deg det mor di deg lærer!
Vinye, ɖo to fofowò ƒe nuxɔxlɔ̃ eye mègagbe nu le dawò ƒe nufiame gbɔ o.
9 For det er ein yndeleg krans for ditt hovud, og kjedor kring halsen din.
Anye seƒoƒokuku aɖo atsyɔ̃ na wò ta kple kɔga anɔ kɔwò.
10 Son min, når syndarar lokkar deg, samtykk ikkje!
Vinye, ne nu vɔ̃ wɔlawo le nuwò blem la, mègalɔ̃ na wo o.
11 Um dei segjer: «Kom med oss! Me vil lura etter blod, setja fella for den skuldlause utan grunn;
Ne wogblɔ na wò be, “Va kplɔ mí ɖo, na míade xa ɖe ame aɖe ƒe ʋu ŋuti, na míanɔ xame na luʋɔ maɖifɔ aɖe,
12 Me vil gløypa deim som helheimen livande, og heile som når dei fer i gravi; (Sheol h7585)
ne míamii agbagbee abe tsiẽƒe ene, eye míamii blibo abe ame siwo ge dze ʋe globo me ene (Sheol h7585)
13 Me vinna oss alle slag skattar, og fyller husi våre med rov;
ekema nu xɔasi vovovowo asu mía si eye míatsɔ afunyinuwo ayɔ míaƒe xɔwo mee
14 du skal få lutskifte saman med oss, alle skal me ha same pungen.» -
eya ta de mía dzi ale be míana gakotoku ɖeka wò” la,
15 Son min, gakk ikkje då på vegen med deim, haldt foten din burte frå deira stig!
vinye, mègakplɔ wo ɖo o, mègaka afɔ woƒe toƒewo o
16 For føterne deira spring til vondt og er snøgge til å renna ut blod.
elabena woƒe afɔ ɖea abla ɖe nu vɔ̃ ŋu eye wogona ɖe ʋukɔkɔɖi ŋu.
17 Men fåfengt breier dei netet for augo på alle fuglar.
Enye movidzɔdzɔ be woaɖo ɖɔ ɖi na xeviwo le wo katã ƒe ŋkume!
18 Dei lurer på sitt eige blod og set eit garn for sitt eige liv.
Ame siawo de xa ɖi na woawo ŋutɔ ƒe ʋu eye wole adeklo dzi ɖe woawo ŋutɔ ɖokuiwo ŋu!
19 So gjeng det kvar som riv til seg med ran, det drep sin eigen herre.
Aleae ame siwo tia viɖe ƒoɖi yome la ƒe nuwuwu anɔ, elabena eɖea ame siwo ƒe asi su edzi la ƒe agbe ɖa.
20 Vismøyi ropar på gata og lyfter si røyst på torgi.
Nunya le ɣli dom le mɔtata dzi eye wòkɔ gbe dzi le ƒuƒoƒewo.
21 På gatehyrna preikar ho midt i ståket, i porthallar og kring i byen ho talar:
Ele ɣli dom le mɔtata siwo dzi zinyenye le la ƒe dzogoewo dzi eye wòle eƒe nyawo gblɔm le dua ƒe agbowo me be,
22 «Kor lenge vil de fåkunnige elska fåkunna, og kor lenge vil spottarar ha hug til spott, og dårar hata kunnskap?
“Va se ɖe ɣe ka ɣi mi gegemewo mialɔ̃ bometsinuwɔwɔ? Va se ɖe ɣe ka yi fewuɖulawo akpɔ dzidzɔ le fewuɖuɖu ŋu, bometsilawo alé fu sidzedze?
23 Snu dykk hit når eg refser! So skal åndi mi fløyma for dykk, og eg skal kunngjera dykk mine ord.
Ne ɖe mietrɔ ɖe nye mokaname ŋu la, anye ne metrɔ nye dzi kɔ ɖe anyi na mi eye mena mienya nye susuwo.
24 Eg ropa og de vilde ikkje høyra, og ingen agta på at eg rette ut handi,
Ke esi miegbe tɔtɔ nam esi meyɔ mi, esi meke nye abɔwo me, mietsɔ ɖeke le eme o
25 De brydde dykk ei um all mi råd, og ansa ikkje mitt refsings ord,
eye miedo toku nye aɖaŋuɖoɖowo, hegbe nye mokaname ta la,
26 So skal eg då læ når de ulukka fær, eg skal spotta når det som de ræddast kjem,
nye hã mako mi le miaƒe gbegblẽ ta eye maɖe alɔme le mia ŋu ne dzɔgbevɔ̃e ƒo ɖe mia dzi,
27 når det de ræddast kjem som eit uver, og uferdi dykkar fer hit som ein storm, når trengsla og naud kjem på dykk.
ɛ̃, ne eƒo ɖe mia dzi abe ahom sesẽ ene, gbegblẽ hã zɔ to mia dzi abe yali ene, eye xaxa kple hiã va mia dzi kpoyi!
28 Då vil eg ikkje svara når de ropar på meg, dei skal naudleita etter meg, men ikkje finna meg.
“Ekema woayɔm gake nyematɔ o, woadim gake womakpɔm o.
29 Av di dei hata kunnskap og forsmådde otte for Herren,
Le esi wolé fu sidzedze eye wometia Yehowavɔvɔ̃ o,
30 ikkje lydde på mi råd, vanyrde all mi påminning,
le esi wogbe nye aɖaŋuɖoɖo hedo vlo nye mokaname ta.
31 skal dei eta frukt av si åtferd og verta mette av sine råder.
Azɔ la woaɖu woƒe mɔwo ƒe kutsetse eye woƒe ɖoɖowo ƒe kutsetse aɖi ƒo na wo
32 For einvisa drep dei einfaldne, og tryggleiken dårarne tyner.
elabena gegemewo ƒe afɔɖeɖe baɖawo awu wo eye bometsilawo ƒe ɖekematsɔleme atsrɔ̃ wo.
33 Men den bur trygt, som høyrer på meg, verna um ulukke-rædsla.»
Ke ame sia ame si ɖoa tom la, anɔ agbe le dedinɔnɔ me eye aɖe dzi ɖi bɔkɔɔ, mavɔ̃ na dzɔgbevɔ̃e o.”

< Salomos Ordsprog 1 >