Salomos Ordsprog 1
1 Ordtøke av Salomo, son til David, konge yver Israel.
Proverbs of Solomon, son of David, king of Israel:
2 Av deim kann ein læra visdom og age og skyna vituge ord.
For knowing wisdom and instruction, For understanding sayings of intelligence,
3 Og få age so ein vert klok, rettferd og rett og rettvisa.
For receiving the instruction of wisdom, Righteousness, judgment, and uprightness,
4 Dei kann gjeva dei urøynde klokskap, ungdomen kunnskap og ettertanke -
For giving to simple ones—prudence, To a youth—knowledge and discretion.
5 so den vise kann høyra og auka sin lærdom og den vituge verta rådklok.
(The wise hear and increase learning, And the intelligent obtain counsels.)
6 Dei gjev skyn på ordtak og myrke ord, ord frå dei vise og gåtorne deira.
For understanding a proverb and its sweetness, Words of the wise and their acute sayings.
7 Otte for Herren er upphav til kunnskap, uvitingar vanvyrder visdom og age.
Fear of YHWH [is the] beginning of knowledge, Fools have despised wisdom and instruction!
8 Høyr etter, son min, når far din deg agar, og kasta’kje frå deg det mor di deg lærer!
Hear, my son, the instruction of your father, And do not leave the law of your mother,
9 For det er ein yndeleg krans for ditt hovud, og kjedor kring halsen din.
For they [are] a graceful wreath to your head, And chains to your neck.
10 Son min, når syndarar lokkar deg, samtykk ikkje!
My son, if sinners entice you, do not be willing.
11 Um dei segjer: «Kom med oss! Me vil lura etter blod, setja fella for den skuldlause utan grunn;
If they say, “Come with us, we lay wait for blood, We watch secretly for the innocent without cause,
We swallow them as Sheol—alive, And whole—as those going down [to] the pit, (Sheol h7585)
13 Me vinna oss alle slag skattar, og fyller husi våre med rov;
We find every precious substance, We fill our houses [with] spoil,
14 du skal få lutskifte saman med oss, alle skal me ha same pungen.» -
You cast your lot among us, One purse is—to all of us.”
15 Son min, gakk ikkje då på vegen med deim, haldt foten din burte frå deira stig!
My son! Do not go in the way with them, Withhold your foot from their path,
16 For føterne deira spring til vondt og er snøgge til å renna ut blod.
For their feet run to evil, And they hurry to shed blood.
17 Men fåfengt breier dei netet for augo på alle fuglar.
Surely in vain is the net spread out before the eyes of any bird.
18 Dei lurer på sitt eige blod og set eit garn for sitt eige liv.
And they lay wait for their own blood, They watch secretly for their own lives.
19 So gjeng det kvar som riv til seg med ran, det drep sin eigen herre.
So [are] the paths of every gainer of dishonest gain, It takes the life of its owners.
20 Vismøyi ropar på gata og lyfter si røyst på torgi.
Wisdom cries aloud in an out-place, She gives forth her voice in broad places,
21 På gatehyrna preikar ho midt i ståket, i porthallar og kring i byen ho talar:
She calls at the head of the multitudes, In the openings of the gates, In the city she says her sayings:
22 «Kor lenge vil de fåkunnige elska fåkunna, og kor lenge vil spottarar ha hug til spott, og dårar hata kunnskap?
“Until when, you simple, do you love simplicity? And have scorners desired their scorning? And do fools hate knowledge?
23 Snu dykk hit når eg refser! So skal åndi mi fløyma for dykk, og eg skal kunngjera dykk mine ord.
Turn back at my reproof, behold, I pour forth my spirit to you, I make known my words with you.
24 Eg ropa og de vilde ikkje høyra, og ingen agta på at eg rette ut handi,
Because I have called, and you refuse, I stretched out my hand, and none is attending,
25 De brydde dykk ei um all mi råd, og ansa ikkje mitt refsings ord,
And you slight all my counsel, And you have not desired my reproof.
26 So skal eg då læ når de ulukka fær, eg skal spotta når det som de ræddast kjem,
I also laugh in your calamity, I deride when your fear comes,
27 når det de ræddast kjem som eit uver, og uferdi dykkar fer hit som ein storm, når trengsla og naud kjem på dykk.
When your fear comes as destruction, And your calamity comes as a windstorm, When adversity and distress come on you.
28 Då vil eg ikkje svara når de ropar på meg, dei skal naudleita etter meg, men ikkje finna meg.
Then they call me, and I do not answer, They seek me earnestly, and do not find me.
29 Av di dei hata kunnskap og forsmådde otte for Herren,
Because that they have hated knowledge, And have not chosen the fear of YHWH.
30 ikkje lydde på mi råd, vanyrde all mi påminning,
They have not consented to my counsel, They have despised all my reproof,
31 skal dei eta frukt av si åtferd og verta mette av sine råder.
And they eat of the fruit of their way, And they are filled from their own counsels.
32 For einvisa drep dei einfaldne, og tryggleiken dårarne tyner.
For the turning of the simple slays them, And the security of the foolish destroys them.
33 Men den bur trygt, som høyrer på meg, verna um ulukke-rædsla.»
And whoever is listening to me dwells confidently, And [is] quiet from fear of evil!”
