Salomos Ordsprog 9
1 Visdomsmøyi hev bygt seg hus, hev hogge til sine stolpar sju.
Wisdom has built her house. She has carved out her seven pillars.
2 Ho hev slagta sitt slagt og blanda sin vin og attåt duka sitt bord.
She has prepared her meat. She has mixed her wine. She has also set her table.
3 Sine ternor hev ho sendt ut, og ropar ovan frå haugarne i byen:
She has sent out her maidens. She cries from the highest places of the city:
4 «Den som er fåkunnig, vende seg hit!» Til den vitlause segjer ho:
“Whoever is simple, let him turn in here!” As for him who is void of understanding, she says to him,
5 «Kom, og et av mitt brød og drikk av den vin eg hev blanda!»
“Come, eat some of my bread, Drink some of the wine which I have mixed!
6 Lat fåkunna fara so de kann liva og vandra på vegen til vit!
Leave your simple ways, and live. Walk in the way of understanding.”
7 Den som refser ein spottar, fær skam yver seg, den som lastar ein gudlaus, fær seg ein flekk.
One who corrects a mocker invites insult. One who reproves a wicked man invites abuse.
8 Lasta’kje spottaren, han vil hata deg! Lasta den vise, han vil elska deg!
Don’t reprove a scoffer, lest he hate you. Reprove a wise person, and he will love you.
9 Gjev ein vismann, so aukar hans visdom, lær ein rettferdig, so lærar han meir.
Instruct a wise person, and he will be still wiser. Teach a righteous person, and he will increase in learning.
10 Otte for Herren er upphav til visdom, og vit er å kjenna den Heilage.
The fear of the LORD is the beginning of wisdom. The knowledge of the Holy One is understanding.
11 «For ved meg dine dagar skal aukast, og fleire livs-år fær du.»
For by me your days will be multiplied. The years of your life will be increased.
12 Er du vis, so gagnar det deg sjølv, spottar du, so lyt du bera det åleine.
If you are wise, you are wise for yourself. If you mock, you alone will bear it.
13 Fru dårskap fer med ståk, fåkunnig som ho er og ingen ting veit.
The foolish woman is loud, undisciplined, and knows nothing.
14 Ho sit attmed husdøri si, på ein stol høgt uppe i byen,
She sits at the door of her house, on a seat in the high places of the city,
15 og bed inn dei som ferdast på vegen, som gjeng sine stigar beint fram:
to call to those who pass by, who go straight on their ways,
16 «Den som er fåkunnig, vende seg hit!» Ja, til den vitlause segjer ho:
“Whoever is simple, let him turn in here.” As for him who is void of understanding, she says to him,
17 «Stole vatn er søtt, og ljuvlegt er løyn-ete brød.»
“Stolen water is sweet. Food eaten in secret is pleasant.”
