Salomos Ordsprog 9
1 Visdomsmøyi hev bygt seg hus, hev hogge til sine stolpar sju.
Wisdom has built her own house; she has carved seven pillars out of rocks.
2 Ho hev slagta sitt slagt og blanda sin vin og attåt duka sitt bord.
She has slaughtered her animals; she has mixed her wine; and she has set her table.
3 Sine ternor hev ho sendt ut, og ropar ovan frå haugarne i byen:
She has sent out her maids; she calls out from the highest points of the city,
4 «Den som er fåkunnig, vende seg hit!» Til den vitlause segjer ho:
“Who is naive? Let him turn aside here!” To the one lacking good sense she speaks.
5 «Kom, og et av mitt brød og drikk av den vin eg hev blanda!»
“Come, eat my food, and drink the wine I have mixed.
6 Lat fåkunna fara so de kann liva og vandra på vegen til vit!
Leave your naive actions and live; walk in the path of understanding.
7 Den som refser ein spottar, fær skam yver seg, den som lastar ein gudlaus, fær seg ein flekk.
Whoever disciplines a mocker receives abuse, and whoever rebukes a wicked person receives insults.
8 Lasta’kje spottaren, han vil hata deg! Lasta den vise, han vil elska deg!
Do not reprove a mocker, or he will hate you; reprove a wise man, and he will love you.
9 Gjev ein vismann, so aukar hans visdom, lær ein rettferdig, so lærar han meir.
Give to a wise person, and he will become even wiser; teach a righteous person, and he will add to his learning.
10 Otte for Herren er upphav til visdom, og vit er å kjenna den Heilage.
The fear of Yahweh is the beginning of wisdom, and the knowledge of the Holy One is understanding.
11 «For ved meg dine dagar skal aukast, og fleire livs-år fær du.»
For through me your days will be multiplied, and years of life will be added to you.
12 Er du vis, so gagnar det deg sjølv, spottar du, so lyt du bera det åleine.
If you are wise, you are wise for yourself, and if you mock, you will carry it by yourself.”
13 Fru dårskap fer med ståk, fåkunnig som ho er og ingen ting veit.
The woman of foolishness is ignorant; she is untaught and knows nothing.
14 Ho sit attmed husdøri si, på ein stol høgt uppe i byen,
She sits at the door of her house, on a seat in the highest places of the town.
15 og bed inn dei som ferdast på vegen, som gjeng sine stigar beint fram:
She is calling out to those who pass by in the streets, to people walking straight on their way.
16 «Den som er fåkunnig, vende seg hit!» Ja, til den vitlause segjer ho:
“Let anyone who is naive turn aside here,” she says to those who have no sense.
17 «Stole vatn er søtt, og ljuvlegt er løyn-ete brød.»
“Stolen waters are sweet, and bread of secrecy is delicious.”
