Salomos Ordsprog 9
1 Visdomsmøyi hev bygt seg hus, hev hogge til sine stolpar sju.
Wisdom she has built house her she has hewn pillars her seven.
2 Ho hev slagta sitt slagt og blanda sin vin og attåt duka sitt bord.
She has slaughtered slaughtering her she has mixed wine her also she has arranged table her.
3 Sine ternor hev ho sendt ut, og ropar ovan frå haugarne i byen:
She has sent out female servants her she calls out on [the] elevations of [the] heights of [the] town.
4 «Den som er fåkunnig, vende seg hit!» Til den vitlause segjer ho:
Who? [is] naive let him turn aside here [one] lacking of heart she says to him.
5 «Kom, og et av mitt brød og drikk av den vin eg hev blanda!»
Come eat in food my and drink in [the] wine [which] I have mixed.
6 Lat fåkunna fara so de kann liva og vandra på vegen til vit!
Abandon foolish things and live and advance in [the] way of understanding.
7 Den som refser ein spottar, fær skam yver seg, den som lastar ein gudlaus, fær seg ein flekk.
[one who] admonishes - A mocker [is] receiving for himself shame and [one who] reproves a wicked [person] defect his.
8 Lasta’kje spottaren, han vil hata deg! Lasta den vise, han vil elska deg!
May not you reprove a mocker lest he should hate you reprove a wise [person] and he will love you.
9 Gjev ein vismann, so aukar hans visdom, lær ein rettferdig, so lærar han meir.
Give to a wise [person] so he may be wise yet make known to a righteous [person] so may he increase insight.
10 Otte for Herren er upphav til visdom, og vit er å kjenna den Heilage.
[is the] beginning of Wisdom [the] fear of Yahweh and [the] knowledge of [the] holy [one] [is] understanding.
11 «For ved meg dine dagar skal aukast, og fleire livs-år fær du.»
For by me they will increase days your so they may add to you years of life.
12 Er du vis, so gagnar det deg sjølv, spottar du, so lyt du bera det åleine.
If you are wise you are wise for yourself and you mock to alone you you will bear [it].
13 Fru dårskap fer med ståk, fåkunnig som ho er og ingen ting veit.
A woman of folly [is] boisterous naivete and not she knows whatever.
14 Ho sit attmed husdøri si, på ein stol høgt uppe i byen,
And she sits to [the] doorway of house her on a seat [the] heights of [the] town.
15 og bed inn dei som ferdast på vegen, som gjeng sine stigar beint fram:
To call out to [those who] pass by of [the] road those [who] make straight paths their.
16 «Den som er fåkunnig, vende seg hit!» Ja, til den vitlause segjer ho:
Who? [is] naive let him turn aside here and [one] lacking of heart and she says to him.
17 «Stole vatn er søtt, og ljuvlegt er løyn-ete brød.»
Waters stolen they are sweet and bread of secret places it is delightful.
