Salomos Ordsprog 9
1 Visdomsmøyi hev bygt seg hus, hev hogge til sine stolpar sju.
Wisdom hath builded her house; She hath hewn out her seven pillars.
2 Ho hev slagta sitt slagt og blanda sin vin og attåt duka sitt bord.
She hath killed her fatlings; She hath mingled her wine; Yea, she hath furnished her table.
3 Sine ternor hev ho sendt ut, og ropar ovan frå haugarne i byen:
She hath sent forth her maidens; She crieth aloud upon the highest places of the city:
4 «Den som er fåkunnig, vende seg hit!» Til den vitlause segjer ho:
“Whoever is simple, let him turn in hither!” To him that is void of understanding she saith,
5 «Kom, og et av mitt brød og drikk av den vin eg hev blanda!»
“Come, eat of my bread, And drink of the wine which I have mingled!
6 Lat fåkunna fara so de kann liva og vandra på vegen til vit!
Forsake folly, and live! And go forward in the way of understanding!
7 Den som refser ein spottar, fær skam yver seg, den som lastar ein gudlaus, fær seg ein flekk.
“He who correcteth a scoffer Bringeth shame upon himself; And he who rebuketh the wicked Bringeth upon himself a stain.
8 Lasta’kje spottaren, han vil hata deg! Lasta den vise, han vil elska deg!
Rebuke not a scoffer, lest he hate thee; Rebuke a wise man, and he will love thee.
9 Gjev ein vismann, so aukar hans visdom, lær ein rettferdig, so lærar han meir.
Give instruction to a wise man, and he will be yet wiser; Teach a righteous man, and he will increase his learning.
10 Otte for Herren er upphav til visdom, og vit er å kjenna den Heilage.
The fear of the LORD is the beginning of wisdom, And the knowledge of the Most Holy is understanding.
11 «For ved meg dine dagar skal aukast, og fleire livs-år fær du.»
Yea, through me thy days shall be multiplied, And the years of thy life shall be increased.
12 Er du vis, so gagnar det deg sjølv, spottar du, so lyt du bera det åleine.
If thou art wise, thou art wise for thyself; And if thou art a scoffer, thou alone must bear it.”
13 Fru dårskap fer med ståk, fåkunnig som ho er og ingen ting veit.
The foolish woman is clamorous; She is very simple, and careth for nothing.
14 Ho sit attmed husdøri si, på ein stol høgt uppe i byen,
She sitteth at the door of her house, Upon a seat in the high places of the city,
15 og bed inn dei som ferdast på vegen, som gjeng sine stigar beint fram:
To call aloud to those that pass by, Who go straight forward in their ways,
16 «Den som er fåkunnig, vende seg hit!» Ja, til den vitlause segjer ho:
“Whoever is simple, let him turn in hither!” And to him that is void of understanding she saith,
17 «Stole vatn er søtt, og ljuvlegt er løyn-ete brød.»
“Stolen water is sweet, And bread eaten in secret is pleasant.”
