Salomos Ordsprog 9
1 Visdomsmøyi hev bygt seg hus, hev hogge til sine stolpar sju.
Wisdom hath built her house; she hath hewn out her seven pillars;
2 Ho hev slagta sitt slagt og blanda sin vin og attåt duka sitt bord.
She hath killed her cattle; she hath mingled her wine; she hath also set in order her table.
3 Sine ternor hev ho sendt ut, og ropar ovan frå haugarne i byen:
She hath sent forth her maidens: she inviteth [her guests] upon the top of the highest places of the town.
4 «Den som er fåkunnig, vende seg hit!» Til den vitlause segjer ho:
Whoso is simple, let him turn in hither: as for him that is void of sense, she saith to him,
5 «Kom, og et av mitt brød og drikk av den vin eg hev blanda!»
“Come, eat of my bread, and drink of the wine which I have mingled.
6 Lat fåkunna fara so de kann liva og vandra på vegen til vit!
Forsake simplicity, and live; and go onward on the way of understanding.
7 Den som refser ein spottar, fær skam yver seg, den som lastar ein gudlaus, fær seg ein flekk.
He that correcteth a scorner acquireth for himself abuse; and he that reproveth the wicked getteth himself a blemish.
8 Lasta’kje spottaren, han vil hata deg! Lasta den vise, han vil elska deg!
Do not correct a scorner, lest he hate thee: reprove a wise man, and he will love thee.
9 Gjev ein vismann, so aukar hans visdom, lær ein rettferdig, so lærar han meir.
Give to the wise [instruction], and he will become yet wiser: impart knowledge to the righteous, and he will increase his information.
10 Otte for Herren er upphav til visdom, og vit er å kjenna den Heilage.
The commencement of wisdom is the fear of the Lord; and the knowledge of the Most Holy One is understanding.
11 «For ved meg dine dagar skal aukast, og fleire livs-år fær du.»
For through me shall thy days be multiplied, and the years of thy life shall be increased unto thee.
12 Er du vis, so gagnar det deg sjølv, spottar du, so lyt du bera det åleine.
If thou art become wise, thou art wise for thyself; but if thou art a scorner, thou alone wilt have to bear it.”
13 Fru dårskap fer med ståk, fåkunnig som ho er og ingen ting veit.
The woman of folly is noisy: she is simple, and knoweth not what [to do].
14 Ho sit attmed husdøri si, på ein stol høgt uppe i byen,
And she sitteth at the door of her house, upon a chair in the high places of the town.
15 og bed inn dei som ferdast på vegen, som gjeng sine stigar beint fram:
To call the wayfarers who go straight forward on their paths.
16 «Den som er fåkunnig, vende seg hit!» Ja, til den vitlause segjer ho:
Whoso is simple, let him turn in hither; and as for him that is void of sense, she saith to him,
17 «Stole vatn er søtt, og ljuvlegt er løyn-ete brød.»
“Stolen waters are sweet, and bread of secrecy is pleasant.”
