Salomos Ordsprog 9
1 Visdomsmøyi hev bygt seg hus, hev hogge til sine stolpar sju.
Wisdom has built her house, she has hewn out her seven pillars:
2 Ho hev slagta sitt slagt og blanda sin vin og attåt duka sitt bord.
She has killed her beasts; she has mingled her wine; she has also furnished her table.
3 Sine ternor hev ho sendt ut, og ropar ovan frå haugarne i byen:
She has sent forth her maidens: she cries on the highest places of the city,
4 «Den som er fåkunnig, vende seg hit!» Til den vitlause segjer ho:
Whoever is simple, let him turn in here: as for him that wants understanding, she says to him,
5 «Kom, og et av mitt brød og drikk av den vin eg hev blanda!»
Come, eat of my bread, and drink of the wine which I have mingled.
6 Lat fåkunna fara so de kann liva og vandra på vegen til vit!
Forsake the foolish, and live; and go in the way of understanding.
7 Den som refser ein spottar, fær skam yver seg, den som lastar ein gudlaus, fær seg ein flekk.
He that reproves a scorner gets to himself shame: and he that rebukes a wicked man gets himself a blot.
8 Lasta’kje spottaren, han vil hata deg! Lasta den vise, han vil elska deg!
Reprove not a scorner, lest he hate you: rebuke a wise man, and he will love you.
9 Gjev ein vismann, so aukar hans visdom, lær ein rettferdig, so lærar han meir.
Give instruction to a wise man, and he will be yet wiser: teach a just man, and he will increase in learning.
10 Otte for Herren er upphav til visdom, og vit er å kjenna den Heilage.
The fear of the LORD is the beginning of wisdom: and the knowledge of the holy is understanding.
11 «For ved meg dine dagar skal aukast, og fleire livs-år fær du.»
For by me your days shall be multiplied, and the years of your life shall be increased.
12 Er du vis, so gagnar det deg sjølv, spottar du, so lyt du bera det åleine.
If you be wise, you shall be wise for yourself: but if you scorn, you alone shall bear it.
13 Fru dårskap fer med ståk, fåkunnig som ho er og ingen ting veit.
A foolish woman is clamorous: she is simple, and knows nothing.
14 Ho sit attmed husdøri si, på ein stol høgt uppe i byen,
For she sits at the door of her house, on a seat in the high places of the city,
15 og bed inn dei som ferdast på vegen, som gjeng sine stigar beint fram:
To call passengers who go right on their ways:
16 «Den som er fåkunnig, vende seg hit!» Ja, til den vitlause segjer ho:
Whoever is simple, let him turn in here: and as for him that wants understanding, she says to him,
17 «Stole vatn er søtt, og ljuvlegt er løyn-ete brød.»
Stolen waters are sweet, and bread eaten in secret is pleasant.
