Salomos Ordsprog 9
1 Visdomsmøyi hev bygt seg hus, hev hogge til sine stolpar sju.
Wisedome hath built her house, and hewen out her seuen pillars.
2 Ho hev slagta sitt slagt og blanda sin vin og attåt duka sitt bord.
She hath killed her vitailes, drawen her wine, and prepared her table.
3 Sine ternor hev ho sendt ut, og ropar ovan frå haugarne i byen:
She hath sent forth her maydens and cryeth vpon the highest places of the citie, saying,
4 «Den som er fåkunnig, vende seg hit!» Til den vitlause segjer ho:
Who so is simple, let him come hither, and to him that is destitute of wisedome, she sayth,
5 «Kom, og et av mitt brød og drikk av den vin eg hev blanda!»
Come, and eate of my meate, and drinke of the wine that I haue drawen.
6 Lat fåkunna fara so de kann liva og vandra på vegen til vit!
Forsake your way, ye foolish, and ye shall liue: and walke in the way of vnderstanding.
7 Den som refser ein spottar, fær skam yver seg, den som lastar ein gudlaus, fær seg ein flekk.
He that reproueth a scorner, purchaseth to himselfe shame: and he that rebuketh the wicked, getteth himselfe a blot.
8 Lasta’kje spottaren, han vil hata deg! Lasta den vise, han vil elska deg!
Rebuke not a scorner, least he hate thee: but rebuke a wise man, and he will loue thee.
9 Gjev ein vismann, so aukar hans visdom, lær ein rettferdig, so lærar han meir.
Giue admonition to the wise, and he will be the wiser: teache a righteous man, and he will increase in learning.
10 Otte for Herren er upphav til visdom, og vit er å kjenna den Heilage.
The beginning of wisedome is the feare of the Lord, and the knowledge of holy things, is vnderstanding.
11 «For ved meg dine dagar skal aukast, og fleire livs-år fær du.»
For thy dayes shalbe multiplied by me, and the yeeres of thy life shalbe augmented.
12 Er du vis, so gagnar det deg sjølv, spottar du, so lyt du bera det åleine.
If thou be wise, thou shalt be wise for thy selfe, and if thou be a scorner, thou alone shalt suffer.
13 Fru dårskap fer med ståk, fåkunnig som ho er og ingen ting veit.
A foolish woman is troublesome: she is ignorant, and knoweth nothing.
14 Ho sit attmed husdøri si, på ein stol høgt uppe i byen,
But she sitteth at the doore of her house on a seate in the hie places of the citie,
15 og bed inn dei som ferdast på vegen, som gjeng sine stigar beint fram:
To call them that passe by the way, that go right on their way, saying,
16 «Den som er fåkunnig, vende seg hit!» Ja, til den vitlause segjer ho:
Who so is simple, let him come hither, and to him that is destitute of wisedome, shee sayth also,
17 «Stole vatn er søtt, og ljuvlegt er løyn-ete brød.»
Stollen waters are sweete, and hid bread is pleasant.
