Salomos Ordsprog 9
1 Visdomsmøyi hev bygt seg hus, hev hogge til sine stolpar sju.
Wisdom has built her house; she has carved out her seven pillars.
2 Ho hev slagta sitt slagt og blanda sin vin og attåt duka sitt bord.
She has prepared her meat and mixed her wine; she has also set her table.
3 Sine ternor hev ho sendt ut, og ropar ovan frå haugarne i byen:
She has sent out her maidservants; she calls out from the heights of the city.
4 «Den som er fåkunnig, vende seg hit!» Til den vitlause segjer ho:
“Whoever is simple, let him turn in here!” she says to him who lacks judgment.
5 «Kom, og et av mitt brød og drikk av den vin eg hev blanda!»
“Come, eat my bread and drink the wine I have mixed.
6 Lat fåkunna fara so de kann liva og vandra på vegen til vit!
Leave your folly behind, and you will live; walk in the way of understanding.”
7 Den som refser ein spottar, fær skam yver seg, den som lastar ein gudlaus, fær seg ein flekk.
He who corrects a mocker brings shame on himself; he who rebukes a wicked man taints himself.
8 Lasta’kje spottaren, han vil hata deg! Lasta den vise, han vil elska deg!
Do not rebuke a mocker, or he will hate you; rebuke a wise man, and he will love you.
9 Gjev ein vismann, so aukar hans visdom, lær ein rettferdig, so lærar han meir.
Instruct a wise man, and he will be wiser still; teach a righteous man, and he will increase his learning.
10 Otte for Herren er upphav til visdom, og vit er å kjenna den Heilage.
The fear of the LORD is the beginning of wisdom, and knowledge of the Holy One is understanding.
11 «For ved meg dine dagar skal aukast, og fleire livs-år fær du.»
For through wisdom your days will be multiplied, and years will be added to your life.
12 Er du vis, so gagnar det deg sjølv, spottar du, so lyt du bera det åleine.
If you are wise, you are wise to your own advantage; but if you scoff, you alone will bear the consequences.
13 Fru dårskap fer med ståk, fåkunnig som ho er og ingen ting veit.
The woman named Folly is loud; she is naive and knows nothing.
14 Ho sit attmed husdøri si, på ein stol høgt uppe i byen,
She sits at the door of her house, on a seat in the heights of the city,
15 og bed inn dei som ferdast på vegen, som gjeng sine stigar beint fram:
calling out to those who pass by, who make their paths straight.
16 «Den som er fåkunnig, vende seg hit!» Ja, til den vitlause segjer ho:
“Whoever is simple, let him turn in here!” she says to him who lacks judgment.
17 «Stole vatn er søtt, og ljuvlegt er løyn-ete brød.»
“Stolen water is sweet, and bread eaten in secret is tasty!”
