Salomos Ordsprog 8
1 Høyr kor visdomsmøyi ropar, og vitet høgmælt talar!
[Qulaq sal, ] danaliq chaqiriwatmamdu? Yoruqluq sada chiqiriwatmamdu?
2 Uppe på haugar ved vegen, der stigarne møtest, stend ho,
Yollarning égiz jayliridin, Doqmushlardin u orun alidu,
3 attmed portarne ut or byen, ved døra-inngangen ropar ho høgt:
Sheherge kiridighan qowuqlarning yénida, Herqandaq derwaza éghizlirida u murajiet qilmaqta: —
4 «Godtfolk, eg ropar på dykk, og til mannsborni ljomar mi røyst.
«I mötiwerler, silerge murajet qilimen, Hey, adem baliliri, sadani siler üchün qilimen,
5 Fåkunnige, lær dykk klokskap, og de dårar, vinn dykk vit!
Gödek bolghanlar, zéreklikni öginiwélinglar, Exmeq bolghanlar, yoruqluqqa érishinglar!
6 Høyr, eg talar gjæve ord, og ærlegt er det som lipporne segjer;
Manga qulaq sélinglar, Chünki güzel nersilerni dep bérimen, Aghzimni échip, durus ishlarni [silerge] yetküzimen.
7 ja, sanning talar min gom, og lipporne styggjest ved gudløysa.
Éytqanlirim heqiqettur, Aghzim rezilliktin nepretlinidu;
8 Alle ord i min munn er rette, det finst ikkje fult eller falskt i deim.
Sözlirimning hemmisi heq, Ularda héchqandaq hiyligerlik yaki egitmilik yoqtur.
9 Dei er alle sanne for den kloke og rette for deim som fann kunnskap.
Ularning hemmisi chüshen’genler üchün éniq, Bilim alghanlar üchün durus-toghridur.
10 Tak då min age heller enn sylv og kunnskap framfyre utvalt gull!
Kümüshke érishkendin köre, nesihetlirimni qobul qilinglar, Sap altunni élishtin köre bilimni élinglar.
11 For visdom er betre enn perlor, og av alle skattar er ingen som denne.
Chünki danaliq leel-yaqutlardin ewzel, Herqandaq etiwarliq nersengmu uninggha teng kelmestur.
12 Eg, visdomen, skyner meg på klokskap, og vit på rådleggjing hev eg.
Men bolsam danaliqmen, Zéreklik bilen bille turimen, Istiqamettin kélip chiqqan bilimni ayan qilimen.
13 Otte for Herren er hat til det vonde; stormod og storlæte, åtferd stygg, og ein munn full av fals eg hatar.
Perwerdigardin eyminish — Yamanliqqa nepretlinish démektur; Tekebburluq, meghrurluq, yaman yol hem shum éghizni öch körimen.
14 Hjå meg er råd og dug, eg er vit, hjå meg er magt.
Mende obdan meslihetler, pishqan hékmet bar; Men dégen yoruqluq, qudret mendidur.
15 Eg gjer at kongar råder, og at hovdingar dømer rett.
Padishahlar men arqiliq höküm süridu, Mensiz hakimlar adil höküm chiqarmas.
16 Eg gjer at styrarar styrer og fyrstar - alle domarar på jordi.
Men arqiliqla emirler idare qilidu, Aliyjanablar, yer yüzidiki barliq soraqchilar [toghra] höküm qilidu.
17 Eg elskar deim som meg elskar, og dei som leitar meg upp, skal meg finna.
Kimki méni söyse, menmu uni söyimen, Méni telmürüp izdigenler méni tapalaydu;
18 Rikdom og æra er hjå meg, gamalt gods og rettferd.
Mende bayliq, shöhret, Hetta konirimas, köchmes dölet we heqqaniyetmu bar.
19 Mi frukt er betre enn gull, ja skiraste gullet, og den vinning eg gjev, er betre enn utvalt sylv.
Mendin chiqqan méwe altundin, Hetta sap altundin qimmetliktur, Mendin alidighan daramet sap kümüshtinmu üstündur.
20 Eg gjeng på rettferds veg, midt på rettvise-stigar,
Men heqqaniyet yoligha mangimen; Adalet yolining otturisida yürimenki,
21 For eg vil gjeva gods åt deim som elskar meg og fylla deira forråd.
Méni söygenlerni emeliy nersilerge miras qildurimen; Ularning xezinilirini toldurimen.
22 Herren skapte meg til fyrste verket sitt, fordom fyrr han gjorde noko anna.
Perwerdigar ishlirini bashlishidila, Qedimde yasighanliridin burunla, Men uninggha tewedurmen. Ezeldin tartipla — muqeddemde, Yer-zémin yaritilmastila, Men tiklen’genmen.
23 Alt frå æva er eg innsett, frå upphavet, fyrr jordi vart til.
24 Fyrr djupi var til, vart eg fødd, då det ei fanst kjeldor fulle med vatn,
Chongqur hanglar, déngiz-okyanlar apiride bolushtin awwal, Men meydan’gha chiqirilghanmen; Mol su urghup turidighan bulaqlar bolmastinla,
25 fyrr fjelli var søkkte ned, fyre haugar vart eg fødd,
Égiz taghlar öz orunlirigha qoyulmastinla, töpilikler shekillenmestinla, [Perwerdigar] bipayan zémin, keng dalalarni, Alemning esliydiki topa-changlirinimu téxi yaratmastinla, Men meydan’gha chiqirilghanmen.
26 fyrr han skapte jord og mark og den fyrste moldklump i verdi.
27 Då han laga himmelen, var eg der, då han slo kvelv yver djupet.
U asmanlarni bina qiliwatqinida, Déngiz yüzige upuq siziqini siziwatqinida, Ershte bulutlarni orunlashturup, Chongqur déngizdiki bulaq-menbelerni mustehkemlewatqinida, Déngiz sulirini békitken dairidin éship ketmisun dep perman chüshüriwatqinida, Bipayan zéminning ullirini quruwatqinida, Men u yerde idim;
28 Då han feste skyerne i det høge, då kjeldorne fossa fram or djupet,
29 då han sette grensa for havet, so vatnet ei gjekk lenger enn han baud, då han la grunnvollar for jordi,
30 då var eg verksmeister hjå han og var til hugnad for han dag etter dag, eg leika meg stødt for hans åsyn.
Shu chaghda goya usta bir hünerwendek Uning yénida turghanidim, Men herdaim Uning aldida shadlinattim, men Uning kündilik dil’arami idim;
31 Eg leika på heile jordkringen hans og hadde min hugnad i manneborni.
Men Uning alimidin, yer-zéminidin shadlinip, Dunyadiki insanlardin xursenlik tépip yürettim,
32 Og no, born, høyr på meg! Sæle er dei som held mine vegar.
Shunga i balilar, emdi manga qulaq sélinglar; Chünki yollirimni ching tutqanlar neqeder bext tapar!
33 Høyr på tukt og vert vise, og slepp ho ikkje ifrå dykk!
Alghan nesihetke emel qilip, Dana bolghin, uni ret qilma.
34 Sæl den mann som høyrer på meg, so han dagstødt vaker ved dørerne mine og vaktar dørstokkarne mine.
Sözümge qulaq sélip, Herküni derwazilirim aldidin ketmey, Ishiklirim aldida méni kütidighan kishi neqeder bextliktur!
35 For den som finn meg, finn livet og fær velsigning frå Herren.
Kimki méni tapsa hayatni tapidu, Perwerdigarning shepqitige nésip bolidu.
36 Men den som missar meg, skader seg sjølv, og alle som hatar meg, elskar dauden.»
Lékin manga gunah qilghan herkim öz jénigha ziyan keltüridu, Méni yaman körgenler ölümni dost tutqan bolidu».
