Salomos Ordsprog 8
1 Høyr kor visdomsmøyi ropar, og vitet høgmælt talar!
Bilgelik çağırıyor, Akıl sesini yükseltiyor.
2 Uppe på haugar ved vegen, der stigarne møtest, stend ho,
Yol kenarındaki tepelerin başında, Yolların birleştiği yerde duruyor o.
3 attmed portarne ut or byen, ved døra-inngangen ropar ho høgt:
Kentin girişinde, kapıların yanında, Sesini yükseltiyor:
4 «Godtfolk, eg ropar på dykk, og til mannsborni ljomar mi røyst.
“Ey insanlar, size sesleniyorum, Çağrım insan soyunadır!
5 Fåkunnige, lær dykk klokskap, og de dårar, vinn dykk vit!
Ey bön kişiler, ihtiyatlı olmayı öğrenin; Sağduyulu olmayı öğrenin, ey akılsızlar!
6 Høyr, eg talar gjæve ord, og ærlegt er det som lipporne segjer;
Söylediğim yetkin sözleri dinleyin, Ağzımı doğruları söylemek için açarım.
7 ja, sanning talar min gom, og lipporne styggjest ved gudløysa.
Ağzım gerçeği duyurur, Çünkü dudaklarım kötülükten iğrenir.
8 Alle ord i min munn er rette, det finst ikkje fult eller falskt i deim.
Ağzımdan çıkan her söz doğrudur, Yoktur eğri ya da sapık olanı.
9 Dei er alle sanne for den kloke og rette for deim som fann kunnskap.
Apaçıktır hepsi anlayana, Bilgiye erişen, doğruluğunu bilir onların.
10 Tak då min age heller enn sylv og kunnskap framfyre utvalt gull!
Gümüş yerine terbiyeyi, Saf altın yerine bilgiyi edinin.
11 For visdom er betre enn perlor, og av alle skattar er ingen som denne.
Çünkü bilgelik mücevherden değerlidir, Dilediğin hiçbir şey onunla kıyaslanamaz.
12 Eg, visdomen, skyner meg på klokskap, og vit på rådleggjing hev eg.
Ben bilgelik olarak ihtiyatı kendime konut edindim. Bilgi ve sağgörü bendedir.
13 Otte for Herren er hat til det vonde; stormod og storlæte, åtferd stygg, og ein munn full av fals eg hatar.
RAB'den korkmak kötülükten nefret etmek demektir. Kibirden, küstahlıktan, Kötü yoldan, sapık ağızdan nefret ederim.
14 Hjå meg er råd og dug, eg er vit, hjå meg er magt.
Öğüt ve sağlam karar bana özgüdür. Akıl ve güç kaynağı benim.
15 Eg gjer at kongar råder, og at hovdingar dømer rett.
Krallar sayemde egemenlik sürer, Hükümdarlar adil kurallar koyar.
16 Eg gjer at styrarar styrer og fyrstar - alle domarar på jordi.
Önderler, adaletle yöneten soylular Sayemde yönetirler.
17 Eg elskar deim som meg elskar, og dei som leitar meg upp, skal meg finna.
Beni sevenleri ben de severim, Gayretle arayan beni bulur.
18 Rikdom og æra er hjå meg, gamalt gods og rettferd.
Zenginlik ve onur, Kalıcı değerler ve bolluk bendedir.
19 Mi frukt er betre enn gull, ja skiraste gullet, og den vinning eg gjev, er betre enn utvalt sylv.
Meyvem altından, saf altından, Ürünüm seçme gümüşten daha iyidir.
20 Eg gjeng på rettferds veg, midt på rettvise-stigar,
Doğruluk yolunda, Adaletin izinden yürürüm.
21 For eg vil gjeva gods åt deim som elskar meg og fylla deira forråd.
Böylelikle, beni sevenleri servet sahibi yapar, Hazinelerini doldururum.
22 Herren skapte meg til fyrste verket sitt, fordom fyrr han gjorde noko anna.
RAB yaratma işine başladığında İlk beni yarattı,
23 Alt frå æva er eg innsett, frå upphavet, fyrr jordi vart til.
Dünya var olmadan önce, Ta başlangıçta, öncesizlikte yerimi aldım.
24 Fyrr djupi var til, vart eg fødd, då det ei fanst kjeldor fulle med vatn,
Enginler yokken, Suları bol pınarlar yokken doğdum ben.
25 fyrr fjelli var søkkte ned, fyre haugar vart eg fødd,
Dağlar daha oluşmadan, Tepeler belirmeden, RAB dünyayı, kırları Ve dünyadaki toprağın zerresini yaratmadan doğdum.
26 fyrr han skapte jord og mark og den fyrste moldklump i verdi.
27 Då han laga himmelen, var eg der, då han slo kvelv yver djupet.
RAB gökleri yerine koyduğunda oradaydım, Engin denizleri ufukla çevirdiğinde,
28 Då han feste skyerne i det høge, då kjeldorne fossa fram or djupet,
Bulutları oluşturduğunda, Denizin kaynaklarını güçlendirdiğinde,
29 då han sette grensa for havet, so vatnet ei gjekk lenger enn han baud, då han la grunnvollar for jordi,
Sular buyruğundan öte geçmesinler diye Denize sınır çizdiğinde, Dünyanın temellerini pekiştirdiğinde,
30 då var eg verksmeister hjå han og var til hugnad for han dag etter dag, eg leika meg stødt for hans åsyn.
Baş mimar olarak O'nun yanındaydım. Gün be gün sevinçle dolup taştım, Huzurunda hep coştum.
31 Eg leika på heile jordkringen hans og hadde min hugnad i manneborni.
O'nun dünyası mutluluğum, İnsanları sevincimdi.
32 Og no, born, høyr på meg! Sæle er dei som held mine vegar.
Çocuklarım, şimdi beni dinleyin: Yolumu izleyenlere ne mutlu!
33 Høyr på tukt og vert vise, og slepp ho ikkje ifrå dykk!
Uyarılarımı dinleyin ve bilge kişiler olun, Görmezlikten gelmeyin onları.
34 Sæl den mann som høyrer på meg, so han dagstødt vaker ved dørerne mine og vaktar dørstokkarne mine.
Beni dinleyen, Her gün kapımı gözleyen, Kapımın eşiğinden ayrılmayan kişiye ne mutlu!
35 For den som finn meg, finn livet og fær velsigning frå Herren.
Çünkü beni bulan yaşam bulur Ve RAB'bin beğenisini kazanır.
36 Men den som missar meg, skader seg sjølv, og alle som hatar meg, elskar dauden.»
Beni gözardı edense kendine zarar verir, Benden nefret eden, ölümü seviyor demektir.”
