Salomos Ordsprog 8
1 Høyr kor visdomsmøyi ropar, og vitet høgmælt talar!
Numquid non sapientia clamitat, et prudentia dat vocem suam?
2 Uppe på haugar ved vegen, der stigarne møtest, stend ho,
In summis, excelsisque verticibus supra viam, in mediis semitis stans,
3 attmed portarne ut or byen, ved døra-inngangen ropar ho høgt:
iuxta portas civitatis in ipsis foribus loquitur, dicens:
4 «Godtfolk, eg ropar på dykk, og til mannsborni ljomar mi røyst.
O viri, ad vos clamito, et vox mea ad filios hominum.
5 Fåkunnige, lær dykk klokskap, og de dårar, vinn dykk vit!
Intelligite parvuli astutiam, et insipientes animadvertite.
6 Høyr, eg talar gjæve ord, og ærlegt er det som lipporne segjer;
Audite, quoniam de rebus magnis locutura sum: et aperientur labia mea, ut recta prædicent.
7 ja, sanning talar min gom, og lipporne styggjest ved gudløysa.
Veritatem meditabitur guttur meum, et labia mea detestabuntur impium.
8 Alle ord i min munn er rette, det finst ikkje fult eller falskt i deim.
Iusti sunt omnes sermones mei, non est in eis pravum quid, neque perversum.
9 Dei er alle sanne for den kloke og rette for deim som fann kunnskap.
Recti sunt intelligentibus, et æqui invenientibus scientiam.
10 Tak då min age heller enn sylv og kunnskap framfyre utvalt gull!
Accipite disciplinam meam, et non pecuniam: doctrinam magis, quam aurum eligite.
11 For visdom er betre enn perlor, og av alle skattar er ingen som denne.
Melior est enim sapientia cunctis pretiosissimis: et omne desiderabile ei non potest comparari.
12 Eg, visdomen, skyner meg på klokskap, og vit på rådleggjing hev eg.
Ego sapientia habito in consilio, et eruditis intersum cogitationibus.
13 Otte for Herren er hat til det vonde; stormod og storlæte, åtferd stygg, og ein munn full av fals eg hatar.
Timor Domini odit malum: arrogantiam, et superbiam, et viam pravam, et os bilingue detestor.
14 Hjå meg er råd og dug, eg er vit, hjå meg er magt.
Meum est consilium, et æquitas, mea est prudentia, mea est fortitudo.
15 Eg gjer at kongar råder, og at hovdingar dømer rett.
Per me reges regnant, et legum conditores iusta decernunt:
16 Eg gjer at styrarar styrer og fyrstar - alle domarar på jordi.
Per me principes imperant, et potentes decernunt iustitiam.
17 Eg elskar deim som meg elskar, og dei som leitar meg upp, skal meg finna.
Ego diligentes me diligo: et qui mane vigilant ad me, invenient me.
18 Rikdom og æra er hjå meg, gamalt gods og rettferd.
Mecum sunt divitiæ, et gloria, opes superbæ, et iustitia.
19 Mi frukt er betre enn gull, ja skiraste gullet, og den vinning eg gjev, er betre enn utvalt sylv.
Melior est enim fructus meus auro, et lapide pretioso, et genimina me argento electo.
20 Eg gjeng på rettferds veg, midt på rettvise-stigar,
In viis iustitiæ ambulo, in medio semitarum iudicii,
21 For eg vil gjeva gods åt deim som elskar meg og fylla deira forråd.
ut ditem diligentes me, et thesauros eorum repleam.
22 Herren skapte meg til fyrste verket sitt, fordom fyrr han gjorde noko anna.
Dominus possedit me in initio viarum suarum, antequam quidquam faceret a principio.
23 Alt frå æva er eg innsett, frå upphavet, fyrr jordi vart til.
Ab æterno ordinata sum, et ex antiquis antequam terra fieret.
24 Fyrr djupi var til, vart eg fødd, då det ei fanst kjeldor fulle med vatn,
Nondum erant abyssi, et ego iam concepta eram: necdum fontes aquarum eruperant:
25 fyrr fjelli var søkkte ned, fyre haugar vart eg fødd,
necdum montes gravi mole constiterant: ante colles ego parturiebar:
26 fyrr han skapte jord og mark og den fyrste moldklump i verdi.
adhuc terram non fecerat, et flumina, et cardines orbis terræ.
27 Då han laga himmelen, var eg der, då han slo kvelv yver djupet.
Quando præparabat cælos, aderam: quando certa lege, et gyro vallabat abyssos:
28 Då han feste skyerne i det høge, då kjeldorne fossa fram or djupet,
quando æthera firmabat sursum, et librabat fontes aquarum:
29 då han sette grensa for havet, so vatnet ei gjekk lenger enn han baud, då han la grunnvollar for jordi,
quando circumdabat mari terminum suum, et legem ponebat aquis, ne transirent fines suos: quando appendebat fundamenta terræ:
30 då var eg verksmeister hjå han og var til hugnad for han dag etter dag, eg leika meg stødt for hans åsyn.
Cum eo eram cuncta componens: et delectabar per singulos dies, ludens coram eo omni tempore;
31 Eg leika på heile jordkringen hans og hadde min hugnad i manneborni.
ludens in orbe terrarum: et deliciæ meæ esse, cum filiis hominum.
32 Og no, born, høyr på meg! Sæle er dei som held mine vegar.
Nunc ergo filii audite me: Beati, qui custodiunt vias meas.
33 Høyr på tukt og vert vise, og slepp ho ikkje ifrå dykk!
Audite disciplinam, et estote sapientes, et nolite abiicere eam.
34 Sæl den mann som høyrer på meg, so han dagstødt vaker ved dørerne mine og vaktar dørstokkarne mine.
Beatus homo qui audit me, et qui vigilat ad fores meas quotidie, et observat ad postes ostii mei.
35 For den som finn meg, finn livet og fær velsigning frå Herren.
Qui me invenerit, inveniet vitam, et hauriet salutem a Domino:
36 Men den som missar meg, skader seg sjølv, og alle som hatar meg, elskar dauden.»
qui autem in me peccaverit, lædet animam suam. Omnes, qui me oderunt, diligunt mortem.
