Salomos Ordsprog 8
1 Høyr kor visdomsmøyi ropar, og vitet høgmælt talar!
Doth not wisdom call? And understanding give forth her voice?
2 Uppe på haugar ved vegen, der stigarne møtest, stend ho,
At the head of high places by the way, Between the paths she hath stood,
3 attmed portarne ut or byen, ved døra-inngangen ropar ho høgt:
At the side of the gates, at the mouth of the city, The entrance of the openings, she crieth aloud,
4 «Godtfolk, eg ropar på dykk, og til mannsborni ljomar mi røyst.
'Unto you, O men, I call, And my voice [is] unto the sons of men.
5 Fåkunnige, lær dykk klokskap, og de dårar, vinn dykk vit!
Understand, ye simple ones, prudence, And ye fools, understand the heart,
6 Høyr, eg talar gjæve ord, og ærlegt er det som lipporne segjer;
Hearken, for noble things I speak, And the opening of my lips [is] uprightness.
7 ja, sanning talar min gom, og lipporne styggjest ved gudløysa.
For truth doth my mouth utter, And an abomination to my lips [is] wickedness.
8 Alle ord i min munn er rette, det finst ikkje fult eller falskt i deim.
In righteousness [are] all the sayings of my mouth, Nothing in them is froward and perverse.
9 Dei er alle sanne for den kloke og rette for deim som fann kunnskap.
All of them [are] plain to the intelligent, And upright to those finding knowledge.
10 Tak då min age heller enn sylv og kunnskap framfyre utvalt gull!
Receive my instruction, and not silver, And knowledge rather than choice gold.
11 For visdom er betre enn perlor, og av alle skattar er ingen som denne.
For better [is] wisdom than rubies, Yea, all delights are not comparable with it.
12 Eg, visdomen, skyner meg på klokskap, og vit på rådleggjing hev eg.
I, wisdom, have dwelt with prudence, And a knowledge of devices I find out.
13 Otte for Herren er hat til det vonde; stormod og storlæte, åtferd stygg, og ein munn full av fals eg hatar.
The fear of Jehovah [is] to hate evil; Pride, and arrogance, and an evil way, And a froward mouth, I have hated.
14 Hjå meg er råd og dug, eg er vit, hjå meg er magt.
Mine [is] counsel and substance, I [am] understanding, I have might.
15 Eg gjer at kongar råder, og at hovdingar dømer rett.
By me kings reign, and princes decree righteousness,
16 Eg gjer at styrarar styrer og fyrstar - alle domarar på jordi.
By me do chiefs rule, and nobles, All judges of the earth.
17 Eg elskar deim som meg elskar, og dei som leitar meg upp, skal meg finna.
I love those loving me, And those seeking me earnestly do find me.
18 Rikdom og æra er hjå meg, gamalt gods og rettferd.
Wealth and honour [are] with me, Lasting substance and righteousness.
19 Mi frukt er betre enn gull, ja skiraste gullet, og den vinning eg gjev, er betre enn utvalt sylv.
Better [is] my fruit than gold, even fine gold, And mine increase than choice silver.
20 Eg gjeng på rettferds veg, midt på rettvise-stigar,
In a path of righteousness I cause to walk, In midst of paths of judgment,
21 For eg vil gjeva gods åt deim som elskar meg og fylla deira forråd.
To cause my lovers to inherit substance, Yea, their treasures I fill.
22 Herren skapte meg til fyrste verket sitt, fordom fyrr han gjorde noko anna.
Jehovah possessed me — the beginning of His way, Before His works since then.
23 Alt frå æva er eg innsett, frå upphavet, fyrr jordi vart til.
From the age I was anointed, from the first, From former states of the earth.
24 Fyrr djupi var til, vart eg fødd, då det ei fanst kjeldor fulle med vatn,
In there being no depths, I was brought forth, In there being no fountains heavy [with] waters,
25 fyrr fjelli var søkkte ned, fyre haugar vart eg fødd,
Before mountains were sunk, Before heights, I was brought forth.
26 fyrr han skapte jord og mark og den fyrste moldklump i verdi.
While He had not made the earth, and out-places, And the top of the dusts of the world.
27 Då han laga himmelen, var eg der, då han slo kvelv yver djupet.
In His preparing the heavens I [am] there, In His decreeing a circle on the face of the deep,
28 Då han feste skyerne i det høge, då kjeldorne fossa fram or djupet,
In His strengthening clouds above, In His making strong fountains of the deep,
29 då han sette grensa for havet, so vatnet ei gjekk lenger enn han baud, då han la grunnvollar for jordi,
In His setting for the sea its limit, And the waters transgress not His command, In His decreeing the foundations of earth,
30 då var eg verksmeister hjå han og var til hugnad for han dag etter dag, eg leika meg stødt for hans åsyn.
Then I am near Him, a workman, And I am a delight — day by day. Rejoicing before Him at all times,
31 Eg leika på heile jordkringen hans og hadde min hugnad i manneborni.
Rejoicing in the habitable part of His earth, And my delights [are] with the sons of men.
32 Og no, born, høyr på meg! Sæle er dei som held mine vegar.
And now, ye sons, hearken to me, Yea, happy are they who keep my ways.
33 Høyr på tukt og vert vise, og slepp ho ikkje ifrå dykk!
Hear instruction, and be wise, and slight not.
34 Sæl den mann som høyrer på meg, so han dagstødt vaker ved dørerne mine og vaktar dørstokkarne mine.
O the happiness of the man hearkening to me, To watch at my doors day by day, To watch at the door-posts of my entrance.
35 For den som finn meg, finn livet og fær velsigning frå Herren.
For whoso is finding me, hath found life, And bringeth out good-will from Jehovah.
36 Men den som missar meg, skader seg sjølv, og alle som hatar meg, elskar dauden.»
And whoso is missing me, is wronging his soul, All hating me have loved death!
