Salomos Ordsprog 8
1 Høyr kor visdomsmøyi ropar, og vitet høgmælt talar!
Doth not, wisdom, cry aloud? and, understanding, send forth her voice?
2 Uppe på haugar ved vegen, der stigarne møtest, stend ho,
At the top of the high places above the way, at the place where paths meet, she taketh her stand:
3 attmed portarne ut or byen, ved døra-inngangen ropar ho høgt:
Beside the gates, at the entrance of the city, —at the going in of the openings, she shouteth: —
4 «Godtfolk, eg ropar på dykk, og til mannsborni ljomar mi røyst.
Unto you, O men, I call, and, my voice, is unto the sons of men;
5 Fåkunnige, lær dykk klokskap, og de dårar, vinn dykk vit!
Understand, ye simple ones, shrewdness, and, ye dullards understand sense;
6 Høyr, eg talar gjæve ord, og ærlegt er det som lipporne segjer;
Hear, for, princely things, will I speak, and the opening of my lips shall be of equity;
7 ja, sanning talar min gom, og lipporne styggjest ved gudløysa.
For, faithfulness, shall my mouth softly utter, but, the abomination of my lips, shall be lawlessness;
8 Alle ord i min munn er rette, det finst ikkje fult eller falskt i deim.
In righteousness, shall be all the sayings of my mouth, nothing therein, shall be crafty or perverse;
9 Dei er alle sanne for den kloke og rette for deim som fann kunnskap.
All of them, shall be plain, to them who would understand, and just, to such as would gain knowledge.
10 Tak då min age heller enn sylv og kunnskap framfyre utvalt gull!
Receive my correction, and not silver, and knowledge, rather than choicest gold.
11 For visdom er betre enn perlor, og av alle skattar er ingen som denne.
For better is wisdom, than ornaments of coral, and, no delightful things, can equal her.
12 Eg, visdomen, skyner meg på klokskap, og vit på rådleggjing hev eg.
I, wisdom, inhabit shrewdness, —and, the knowledge of sagacious things, I gain.
13 Otte for Herren er hat til det vonde; stormod og storlæte, åtferd stygg, og ein munn full av fals eg hatar.
The reverence of Yahweh, is to hate wickedness: pride, arrogance, and the way of wickedness; And a mouth of perverse things, do I hate.
14 Hjå meg er råd og dug, eg er vit, hjå meg er magt.
Mine, are counsel, and effective working, I, am understanding, mine, is valour:
15 Eg gjer at kongar råder, og at hovdingar dømer rett.
By me, kings reign, and dignitaries decree righteousness;
16 Eg gjer at styrarar styrer og fyrstar - alle domarar på jordi.
By me, rulers govern, and nobles—all the righteous judges:
17 Eg elskar deim som meg elskar, og dei som leitar meg upp, skal meg finna.
I love, them who love me, and, they who diligently seek me, find me:
18 Rikdom og æra er hjå meg, gamalt gods og rettferd.
Riches and honour, are with me, lordly wealth, and righteousness;
19 Mi frukt er betre enn gull, ja skiraste gullet, og den vinning eg gjev, er betre enn utvalt sylv.
Better is my fruit, than gold—yea fine gold, and mine increase, than choice silver;
20 Eg gjeng på rettferds veg, midt på rettvise-stigar,
In the way of righteousness, I march along, in the middle of the paths of justice:
21 For eg vil gjeva gods åt deim som elskar meg og fylla deira forråd.
That I may cause them who love me to inherit substance, and, their treasuries, I may fill.
22 Herren skapte meg til fyrste verket sitt, fordom fyrr han gjorde noko anna.
Yahweh, had constituted me the beginning of his way, before his works, at the commencement of that time;
23 Alt frå æva er eg innsett, frå upphavet, fyrr jordi vart til.
At the outset of the ages, had I been established, in advance of the antiquities of the earth;
24 Fyrr djupi var til, vart eg fødd, då det ei fanst kjeldor fulle med vatn,
When there was no resounding deep, I had been brought forth, when there were no fountains, abounding with water;
25 fyrr fjelli var søkkte ned, fyre haugar vart eg fødd,
Ere yet the mountains had been settled, before the hills, had I been brought forth;
26 fyrr han skapte jord og mark og den fyrste moldklump i verdi.
Or ever he had made the land and the wastes, or the top of the dry parts of the world:
27 Då han laga himmelen, var eg der, då han slo kvelv yver djupet.
When he prepared the heavens, there, was I! When he decreed a vault upon the face of the resounding deep;
28 Då han feste skyerne i det høge, då kjeldorne fossa fram or djupet,
When he made firm the skies above, when the fountains of the resounding deep, waxed strong;
29 då han sette grensa for havet, so vatnet ei gjekk lenger enn han baud, då han la grunnvollar for jordi,
When he fixed for the sea its bound, that, the waters, should not go beyond his bidding, when he decreed the foundations of the earth: —
30 då var eg verksmeister hjå han og var til hugnad for han dag etter dag, eg leika meg stødt for hans åsyn.
Then became I beside him, a firm and sure worker, then became I filled with delight, day by day, exulting before him on every occasion;
31 Eg leika på heile jordkringen hans og hadde min hugnad i manneborni.
Exulting in the fruitful land of his earth, Yea, my fulness of delight, was with the sons of men.
32 Og no, born, høyr på meg! Sæle er dei som held mine vegar.
Now, therefore, ye sons, hearken to me, for how happy are they who, to my ways, pay regard!
33 Høyr på tukt og vert vise, og slepp ho ikkje ifrå dykk!
Hear ye correction, and be wise, and do not neglect.
34 Sæl den mann som høyrer på meg, so han dagstødt vaker ved dørerne mine og vaktar dørstokkarne mine.
How happy the man that doth hearken to me, —keeping guard at my doors, day by day, watching at the posts of my gates;
35 For den som finn meg, finn livet og fær velsigning frå Herren.
For, he that findeth me, findeth life, and hath obtained favour from Yahweh;
36 Men den som missar meg, skader seg sjølv, og alle som hatar meg, elskar dauden.»
But, he that misseth me, wrongeth his own soul, all who hate me, love death.
