Salomos Ordsprog 8
1 Høyr kor visdomsmøyi ropar, og vitet høgmælt talar!
Doth not wisedome crie? and vnderstanding vtter her voyce?
2 Uppe på haugar ved vegen, der stigarne møtest, stend ho,
She standeth in the top of the high places by the way in the place of the paths.
3 attmed portarne ut or byen, ved døra-inngangen ropar ho høgt:
She cryeth besides the gates before the citie at the entrie of the doores,
4 «Godtfolk, eg ropar på dykk, og til mannsborni ljomar mi røyst.
O men, I call vnto you, and vtter my voyce to the children of men.
5 Fåkunnige, lær dykk klokskap, og de dårar, vinn dykk vit!
O ye foolish men, vnderstand wisedome, and ye, O fooles, be wise in heart.
6 Høyr, eg talar gjæve ord, og ærlegt er det som lipporne segjer;
Giue eare, for I will speake of excellent things, and the opening of my lippes, shall teache things that be right.
7 ja, sanning talar min gom, og lipporne styggjest ved gudløysa.
For my mouth shall speake the trueth, and my lippes abhorre wickednesse.
8 Alle ord i min munn er rette, det finst ikkje fult eller falskt i deim.
All the wordes of my mouth are righteous: there is no lewdenes, nor frowardnesse in them.
9 Dei er alle sanne for den kloke og rette for deim som fann kunnskap.
They are all plaine to him that will vnderstande, and streight to them that woulde finde knowledge.
10 Tak då min age heller enn sylv og kunnskap framfyre utvalt gull!
Receiue mine instruction, and not siluer, and knowledge rather then fine golde.
11 For visdom er betre enn perlor, og av alle skattar er ingen som denne.
For wisdome is better then precious stones: and all pleasures are not to be compared vnto her.
12 Eg, visdomen, skyner meg på klokskap, og vit på rådleggjing hev eg.
I wisdome dwell with prudence, and I find foorth knowledge and counsels.
13 Otte for Herren er hat til det vonde; stormod og storlæte, åtferd stygg, og ein munn full av fals eg hatar.
The feare of the Lord is to hate euill as pride, and arrogancie, and the euill way: and a mouth that speaketh lewde things, I doe hate.
14 Hjå meg er råd og dug, eg er vit, hjå meg er magt.
I haue counsell and wisedome: I am vnderstanding, and I haue strength.
15 Eg gjer at kongar råder, og at hovdingar dømer rett.
By me, Kings reigne, and princes decree iustice.
16 Eg gjer at styrarar styrer og fyrstar - alle domarar på jordi.
By me princes rule and the nobles, and all the iudges of the earth.
17 Eg elskar deim som meg elskar, og dei som leitar meg upp, skal meg finna.
I loue them that loue me: and they that seeke me earely, shall finde me.
18 Rikdom og æra er hjå meg, gamalt gods og rettferd.
Riches and honour are with me: euen durable riches and righteousnesse.
19 Mi frukt er betre enn gull, ja skiraste gullet, og den vinning eg gjev, er betre enn utvalt sylv.
My fruite is better then golde, euen then fine golde, and my reuenues better then fine siluer.
20 Eg gjeng på rettferds veg, midt på rettvise-stigar,
I cause to walke in the way of righteousnes, and in the middes of the paths of iudgement,
21 For eg vil gjeva gods åt deim som elskar meg og fylla deira forråd.
That I may cause them that loue me, to inherite substance, and I will fill their treasures.
22 Herren skapte meg til fyrste verket sitt, fordom fyrr han gjorde noko anna.
The Lord hath possessed me in the beginning of his way: I was before his workes of olde.
23 Alt frå æva er eg innsett, frå upphavet, fyrr jordi vart til.
I was set vp from euerlasting, from the beginning and before the earth.
24 Fyrr djupi var til, vart eg fødd, då det ei fanst kjeldor fulle med vatn,
When there were no depths, was I begotten, when there were no fountaines abounding with water.
25 fyrr fjelli var søkkte ned, fyre haugar vart eg fødd,
Before the mountaines were setled: and before the hilles, was I begotten.
26 fyrr han skapte jord og mark og den fyrste moldklump i verdi.
He had not yet made the earth, nor the open places, nor the height of the dust in the worlde.
27 Då han laga himmelen, var eg der, då han slo kvelv yver djupet.
When hee prepared the heauens, I was there, when he set the compasse vpon the deepe.
28 Då han feste skyerne i det høge, då kjeldorne fossa fram or djupet,
When he established the cloudes aboue, when he confirmed the fountaines of the deepe,
29 då han sette grensa for havet, so vatnet ei gjekk lenger enn han baud, då han la grunnvollar for jordi,
When he gaue his decree to the Sea, that the waters shoulde not passe his commandement: when he appointed the foundations of the earth,
30 då var eg verksmeister hjå han og var til hugnad for han dag etter dag, eg leika meg stødt for hans åsyn.
Then was I with him as a nourisher, and I was dayly his delight reioycing alway before him,
31 Eg leika på heile jordkringen hans og hadde min hugnad i manneborni.
And tooke my solace in the compasse of his earth: and my delite is with the children of men.
32 Og no, born, høyr på meg! Sæle er dei som held mine vegar.
Therefore nowe hearken, O children, vnto me: for blessed are they that keepe my wayes.
33 Høyr på tukt og vert vise, og slepp ho ikkje ifrå dykk!
Heare instruction, and be ye wise, and refuse it not:
34 Sæl den mann som høyrer på meg, so han dagstødt vaker ved dørerne mine og vaktar dørstokkarne mine.
blessed is the man that heareth mee, watching dayly at my gates, and giuing attendance at the postes of my doores.
35 For den som finn meg, finn livet og fær velsigning frå Herren.
For he that findeth me, findeth life, and shall obteine fauour of the Lord.
36 Men den som missar meg, skader seg sjølv, og alle som hatar meg, elskar dauden.»
But he that sinneth against me, hurteth his owne soule: and all that hate me, loue death.
