< Salomos Ordsprog 7 >

1 Son min, tak vare på ordi mine, og gøym mine bodord hjå deg!
Oğlum, sözlerimi yerine getir, Aklında tut buyruklarımı.
2 Tak vare på bodordi mine, so skal du liva, og på læra mi som din augnestein!
Buyruklarımı yerine getir ki, yaşayasın. Öğrettiklerimi gözünün bebeği gibi koru.
3 Bitt deim på fingrarne dine, skriv deim på hjartetavla!
Onları yüzük gibi parmaklarına geçir, Yüreğinin levhasına yaz.
4 Seg til visdomen: «Du er mi syster», og kalla vitet din ven,
Bilgeliğe, “Sen kızkardeşimsin”, Akla, “Akrabamsın” de.
5 so dei kann deg vara frå annanmanns kona, frå ei framand kvinna med sleipe ord.
Zina eden kadından, Yaltaklanan ahlaksız kadından seni koruyacak olan bunlardır.
6 For gjenom vindauga mitt, gjenom rimarne glytte eg ut.
Evimin penceresinden, Kafesin ardından dışarıyı seyrederken,
7 Då såg eg millom dei fåkunnige, eg gådde ein uviting millom dei unge,
Bir sürü toy gencin arasında, Sağduyudan yoksun bir delikanlı çarptı gözüme.
8 som smaug um hyrna på gata, tok vegen til hennar hus,
Akşamüzeri, alaca karanlıkta, Akşam karanlığı çökerken, O kadının oturduğu sokağa saptığını, Onun evine yöneldiğini gördüm.
9 i skumings-stundi, mot kvelden, i kolmyrke svarte natti.
10 Då kom kvinna imot han i skjøkjebunad og innful i hjarta -
Derken kadın onu karşıladı, Fahişe kılığıyla sinsice.
11 bråkande er ho og vill, heime hev ho’kje ro.
Yaygaracı, dik başlı biriydi kadın. Bir an bile durmaz evde.
12 Snart på gata, snart på torgi, med kvart hyrna stend ho på lur -
Kâh sokakta, kâh meydanlardadır. Sokak başlarında pusuya yatar.
13 Ho tok fat på han og kysste han, og med ubljug uppsyn sagde ho til han:
Delikanlıyı tutup öptü, Yüzü kızarmadan ona şöyle dedi:
14 «Eg hev på meg eit gilde-offer, og eg held min lovnad i dag.
“Esenlik kurbanlarımı kesmek zorundaydım, Adak sözümü bugün yerine getirdim.
15 Difor gjekk eg ut imot deg, vilde leita deg upp, og eg fann deg.
Bunun için seni karşılamaya, seni aramaya çıktım, İşte buldum seni!
16 Mi seng hev eg reidt med tæpe, med egyptiske roselakan.
Döşeğime Mısır ipliğinden dokunmuş Renkli örtüler serdim.
17 Eg hev skvett utyver mi lega myrra, aloe og kanel.
Yatağıma mür, öd Ve tarçın serptim.
18 Kom til ein kjærleiks rus alt til morgons, lat oss hyggja oss saman i elskhug!
Haydi gel, sabaha dek doya doya sevişelim, Aşktan zevk alalım.
19 For mannen er ikkje heime, han er på ferd langt burte,
Kocam evde değil, Uzun bir yolculuğa çıktı.
20 pengepungen tok han med seg, ved fullmånetid kjem han heim.»
Yanına para torbasını aldı, Dolunaydan önce eve dönmeyecek.”
21 Ho fekk lokka han med all si sterke fyreteljing, forførde han med sine sleipe lippor.
Onu bir sürü çekici sözlerle baştan çıkardı, Tatlı diliyle peşinden sürükledi.
22 Han fylgjer henne straks, som ein ukse gjeng til slagt, som i fotjarn til tukt for dåren,
Kesimevine götürülen öküz gibi Hemen izledi onu delikanlı; Tuzağa düşen geyik gibi,
23 til dess pili kløyver hans livr, som fuglen skundar til snara og veit ikkje at det gjeld livet.
Ciğerini bir ok delene kadar; Kapana koşan bir kuş gibi, Bunun yaşamına mal olacağını bilmeden.
24 Og no, søner, høyr på meg, og lyd på det munnen min talar!
Çocuklarım, şimdi dinleyin beni, Kulak verin söylediklerime,
25 Ei vende du hjarta til hennar vegar, vimra ikkje på hennar stigar!
Sakın o kadına gönül vermeyin, Onun yolundan gitmeyin.
26 For mange med ulivssår hev ho felt, og stort er talet på deim ho hev drepe.
Yere serdiği bir sürü kurbanı var, Öldürdüğü kişilerin sayısı pek çok.
27 Hennar hus er vegar til helheim, dei gjeng ned til daudens kot. (Sheol h7585)
Ölüler diyarına giden yoldur onun evi, Ölüm odalarına götürür. (Sheol h7585)

< Salomos Ordsprog 7 >