Salomos Ordsprog 7
1 Son min, tak vare på ordi mine, og gøym mine bodord hjå deg!
[Fili mi, custodi sermones meos, et præcepta mea reconde tibi. Fili,
2 Tak vare på bodordi mine, so skal du liva, og på læra mi som din augnestein!
serva mandata mea, et vives; et legem meam quasi pupillam oculi tui:
3 Bitt deim på fingrarne dine, skriv deim på hjartetavla!
liga eam in digitis tuis, scribe illam in tabulis cordis tui.
4 Seg til visdomen: «Du er mi syster», og kalla vitet din ven,
Dic sapientiæ: Soror mea es, et prudentiam voca amicam tuam:
5 so dei kann deg vara frå annanmanns kona, frå ei framand kvinna med sleipe ord.
ut custodiant te a muliere extranea, et ab aliena quæ verba sua dulcia facit.
6 For gjenom vindauga mitt, gjenom rimarne glytte eg ut.
De fenestra enim domus meæ per cancellos prospexi,
7 Då såg eg millom dei fåkunnige, eg gådde ein uviting millom dei unge,
et video parvulos; considero vecordem juvenem,
8 som smaug um hyrna på gata, tok vegen til hennar hus,
qui transit per plateam juxta angulum et prope viam domus illius graditur:
9 i skumings-stundi, mot kvelden, i kolmyrke svarte natti.
in obscuro, advesperascente die, in noctis tenebris et caligine.
10 Då kom kvinna imot han i skjøkjebunad og innful i hjarta -
Et ecce occurrit illi mulier ornatu meretricio, præparata ad capiendas animas: garrula et vaga,
11 bråkande er ho og vill, heime hev ho’kje ro.
quietis impatiens, nec valens in domo consistere pedibus suis;
12 Snart på gata, snart på torgi, med kvart hyrna stend ho på lur -
nunc foris, nunc in plateis, nunc juxta angulos insidians.
13 Ho tok fat på han og kysste han, og med ubljug uppsyn sagde ho til han:
Apprehensumque deosculatur juvenem, et procaci vultu blanditur, dicens:
14 «Eg hev på meg eit gilde-offer, og eg held min lovnad i dag.
Victimas pro salute vovi; hodie reddidi vota mea:
15 Difor gjekk eg ut imot deg, vilde leita deg upp, og eg fann deg.
idcirco egressa sum in occursum tuum, desiderans te videre, et reperi.
16 Mi seng hev eg reidt med tæpe, med egyptiske roselakan.
Intexui funibus lectulum meum; stravi tapetibus pictis ex Ægypto:
17 Eg hev skvett utyver mi lega myrra, aloe og kanel.
aspersi cubile meum myrrha, et aloë, et cinnamomo.
18 Kom til ein kjærleiks rus alt til morgons, lat oss hyggja oss saman i elskhug!
Veni, inebriemur uberibus, et fruamur cupitis amplexibus donec illucescat dies.
19 For mannen er ikkje heime, han er på ferd langt burte,
Non est enim vir in domo sua: abiit via longissima:
20 pengepungen tok han med seg, ved fullmånetid kjem han heim.»
sacculum pecuniæ secum tulit; in die plenæ lunæ reversurus est in domum suam.
21 Ho fekk lokka han med all si sterke fyreteljing, forførde han med sine sleipe lippor.
Irretivit eum multis sermonibus, et blanditiis labiorum protraxit illum.
22 Han fylgjer henne straks, som ein ukse gjeng til slagt, som i fotjarn til tukt for dåren,
Statim eam sequitur quasi bos ductus ad victimam, et quasi agnus lasciviens, et ignorans quod ad vincula stultus trahatur:
23 til dess pili kløyver hans livr, som fuglen skundar til snara og veit ikkje at det gjeld livet.
donec transfigat sagitta jecur ejus, velut si avis festinet ad laqueum, et nescit quod de periculo animæ illius agitur.
24 Og no, søner, høyr på meg, og lyd på det munnen min talar!
Nunc ergo, fili mi, audi me, et attende verbis oris mei.
25 Ei vende du hjarta til hennar vegar, vimra ikkje på hennar stigar!
Ne abstrahatur in viis illius mens tua, neque decipiaris semitis ejus;
26 For mange med ulivssår hev ho felt, og stort er talet på deim ho hev drepe.
multos enim vulneratos dejecit, et fortissimi quique interfecti sunt ab ea.
