Salomos Ordsprog 7
1 Son min, tak vare på ordi mine, og gøym mine bodord hjå deg!
Figliuol mio, guarda i miei detti, E riponi appo te i miei comandamenti.
2 Tak vare på bodordi mine, so skal du liva, og på læra mi som din augnestein!
Guarda i miei comandamenti, e tu viverai; E [guarda] il mio insegnamento, come la pupilla degli occhi tuoi.
3 Bitt deim på fingrarne dine, skriv deim på hjartetavla!
Legateli alle dita, Scrivili in su la tavola del tuo cuore.
4 Seg til visdomen: «Du er mi syster», og kalla vitet din ven,
Di' alla sapienza: Tu [sei] mia sorella; E chiama la prudenza [tua] parente;
5 so dei kann deg vara frå annanmanns kona, frå ei framand kvinna med sleipe ord.
Acciocchè esse ti guardino dalla donna straniera, Dalla forestiera che parla vezzosamente.
6 For gjenom vindauga mitt, gjenom rimarne glytte eg ut.
Perciocchè io riguardava [una volta] per la finestra della mia casa, Per li miei cancelli;
7 Då såg eg millom dei fåkunnige, eg gådde ein uviting millom dei unge,
E vidi tra gli scempi, [E] scorsi tra i fanciulli, un giovanetto scemo di senno;
8 som smaug um hyrna på gata, tok vegen til hennar hus,
Il qual passava per la strada, presso al cantone [della casa] d'una tal donna; E camminava traendo alla casa di essa;
9 i skumings-stundi, mot kvelden, i kolmyrke svarte natti.
In su la sera, in sul vespro del dì. In su l'imbrunire ed oscurar della notte;
10 Då kom kvinna imot han i skjøkjebunad og innful i hjarta -
Ed ecco, una donna gli [venne] incontro, In assetto da meretrice, e cauta d'animo;
11 bråkande er ho og vill, heime hev ho’kje ro.
Strepitosa, e sviata; I cui piedi non si fermavano in casa;
12 Snart på gata, snart på torgi, med kvart hyrna stend ho på lur -
Essendo ora fuori, or per le piazze; E stando agli agguati presso ad ogni cantone.
13 Ho tok fat på han og kysste han, og med ubljug uppsyn sagde ho til han:
Ed essa lo prese, e lo baciò, E sfacciatamente gli disse:
14 «Eg hev på meg eit gilde-offer, og eg held min lovnad i dag.
Io avea sopra me [il voto di] sacrificii da render grazie; Oggi ho pagati i miei voti.
15 Difor gjekk eg ut imot deg, vilde leita deg upp, og eg fann deg.
Però ti sono uscita incontro, Per cercarti, e ti ho trovato.
16 Mi seng hev eg reidt med tæpe, med egyptiske roselakan.
Io ho acconcio il mio letto con capoletti Di lavoro figurato a cordicelle [di fil] di Egitto.
17 Eg hev skvett utyver mi lega myrra, aloe og kanel.
Io ho profumato il mio letto Con mirra, con aloe, e con cinnamomo.
18 Kom til ein kjærleiks rus alt til morgons, lat oss hyggja oss saman i elskhug!
Vieni, inebbriamoci d'amori infino alla mattina, Sollaziamoci in amorosi piaceri.
19 For mannen er ikkje heime, han er på ferd langt burte,
Perciocchè il marito non [è] in casa sua; Egli è andato in viaggio lontano;
20 pengepungen tok han med seg, ved fullmånetid kjem han heim.»
Egli ha preso in mano un sacchetto di danari; Egli ritornerà a casa sua a nuova luna.
21 Ho fekk lokka han med all si sterke fyreteljing, forførde han med sine sleipe lippor.
Ella lo piegò con le molte sue lusinghe, E lo sospinse con la dolcezza delle sue labbra.
22 Han fylgjer henne straks, som ein ukse gjeng til slagt, som i fotjarn til tukt for dåren,
[Ed] egli andò dietro a lei subitamente, Come il bue viene al macello, E come i ceppi [son] per gastigamento dello stolto;
23 til dess pili kløyver hans livr, som fuglen skundar til snara og veit ikkje at det gjeld livet.
Come l'uccello si affretta al laccio, Senza sapere che è contro alla vita sua, Finchè la saetta gli trafigga il fegato.
24 Og no, søner, høyr på meg, og lyd på det munnen min talar!
Ora dunque, figliuoli, ascoltatemi, Ed attendete a' detti della mia bocca.
25 Ei vende du hjarta til hennar vegar, vimra ikkje på hennar stigar!
Il cuor tuo non dichini alle vie d'una tal donna; Non isviarti ne' suoi sentieri.
26 For mange med ulivssår hev ho felt, og stort er talet på deim ho hev drepe.
Perciocchè ella ne ha fatti cader molti uccisi; E pur tutti coloro ch'ella ha morti [eran] possenti.
