Salomos Ordsprog 7
1 Son min, tak vare på ordi mine, og gøym mine bodord hjå deg!
My son! Keep my sayings, And lay up my commands with you.
2 Tak vare på bodordi mine, so skal du liva, og på læra mi som din augnestein!
Keep my commands, and live, And my law as the pupil of your eye.
3 Bitt deim på fingrarne dine, skriv deim på hjartetavla!
Bind them on your fingers, Write them on the tablet of your heart.
4 Seg til visdomen: «Du er mi syster», og kalla vitet din ven,
Say to wisdom, “You [are] my sister.” And cry to understanding, “Relative!”
5 so dei kann deg vara frå annanmanns kona, frå ei framand kvinna med sleipe ord.
To preserve you from a strange woman, From a stranger who has made her sayings smooth.
6 For gjenom vindauga mitt, gjenom rimarne glytte eg ut.
For at a window of my house, I have looked out through my casement,
7 Då såg eg millom dei fåkunnige, eg gådde ein uviting millom dei unge,
And I see among the simple ones, I discern among the sons, A young man lacking understanding,
8 som smaug um hyrna på gata, tok vegen til hennar hus,
Passing on in the street, near her corner, And the way [to] her house he steps,
9 i skumings-stundi, mot kvelden, i kolmyrke svarte natti.
In the twilight—in the evening of day, In the darkness of night and blackness.
10 Då kom kvinna imot han i skjøkjebunad og innful i hjarta -
And behold, a woman to meet him—(A harlot’s dress, and watchful of heart,
11 bråkande er ho og vill, heime hev ho’kje ro.
She [is] noisy, and stubborn, her feet do not rest in her house.
12 Snart på gata, snart på torgi, med kvart hyrna stend ho på lur -
Now in an out-place, now in broad places, And she lies in wait near every corner)—
13 Ho tok fat på han og kysste han, og med ubljug uppsyn sagde ho til han:
And she laid hold on him and kissed him, She has hardened her face and says to him,
14 «Eg hev på meg eit gilde-offer, og eg held min lovnad i dag.
“Sacrifices of peace-offerings [are] by me, Today I have completed my vows.
15 Difor gjekk eg ut imot deg, vilde leita deg upp, og eg fann deg.
Therefore I have come forth to meet you, To earnestly seek your face, and I find you.
16 Mi seng hev eg reidt med tæpe, med egyptiske roselakan.
I decked my bed [with] ornamental coverings, Carved works—cotton of Egypt.
17 Eg hev skvett utyver mi lega myrra, aloe og kanel.
I sprinkled my bed [with] myrrh, aloes, and cinnamon.
18 Kom til ein kjærleiks rus alt til morgons, lat oss hyggja oss saman i elskhug!
Come, we are filled [with] love until the morning, We delight ourselves in loves.
19 For mannen er ikkje heime, han er på ferd langt burte,
For the man is not in his house, He has gone on a long journey.
20 pengepungen tok han med seg, ved fullmånetid kjem han heim.»
He has taken a bag of money in his hand, At the day of the new moon he comes to his house.”
21 Ho fekk lokka han med all si sterke fyreteljing, forførde han med sine sleipe lippor.
She turns him aside with the abundance of her speech, She forces him with the flattery of her lips.
22 Han fylgjer henne straks, som ein ukse gjeng til slagt, som i fotjarn til tukt for dåren,
He is going after her straight away, he comes as an ox to the slaughter, And as a chain to the discipline of a fool,
23 til dess pili kløyver hans livr, som fuglen skundar til snara og veit ikkje at det gjeld livet.
Until an arrow splits his liver, As a bird has hurried to a snare, And has not known that it [is] for its life.
24 Og no, søner, høyr på meg, og lyd på det munnen min talar!
And now, you sons, listen to me, And give attention to sayings of my mouth.
25 Ei vende du hjarta til hennar vegar, vimra ikkje på hennar stigar!
Do not let your heart turn to her ways, Do not wander in her paths,
26 For mange med ulivssår hev ho felt, og stort er talet på deim ho hev drepe.
For many [are] the wounded she caused to fall, And mighty [are] all her slain ones.
