Salomos Ordsprog 7
1 Son min, tak vare på ordi mine, og gøym mine bodord hjå deg!
My son, keep my words, and lay up my commandments with thee.
2 Tak vare på bodordi mine, so skal du liva, og på læra mi som din augnestein!
Keep my commandments, and live; and my law as the apple of thine eye.
3 Bitt deim på fingrarne dine, skriv deim på hjartetavla!
Bind them upon thy fingers, write them upon the table of thine heart.
4 Seg til visdomen: «Du er mi syster», og kalla vitet din ven,
Say unto wisdom, Thou art my sister; and call understanding thy kinswoman:
5 so dei kann deg vara frå annanmanns kona, frå ei framand kvinna med sleipe ord.
That they may keep thee from the strange woman, from the stranger which flattereth with her words.
6 For gjenom vindauga mitt, gjenom rimarne glytte eg ut.
For at the window of my house I looked through my casement,
7 Då såg eg millom dei fåkunnige, eg gådde ein uviting millom dei unge,
And beheld among the simple ones, I discerned among the youths, a young man void of understanding,
8 som smaug um hyrna på gata, tok vegen til hennar hus,
Passing through the street near her corner; and he went the way to her house,
9 i skumings-stundi, mot kvelden, i kolmyrke svarte natti.
In the twilight, in the evening, in the black and dark night:
10 Då kom kvinna imot han i skjøkjebunad og innful i hjarta -
And, behold, there met him a woman with the attire of an harlot, and subtil of heart.
11 bråkande er ho og vill, heime hev ho’kje ro.
(She is loud and stubborn; her feet abide not in her house:
12 Snart på gata, snart på torgi, med kvart hyrna stend ho på lur -
Now is she without, now in the streets, and lieth in wait at every corner.)
13 Ho tok fat på han og kysste han, og med ubljug uppsyn sagde ho til han:
So she caught him, and kissed him, and with an impudent face said unto him,
14 «Eg hev på meg eit gilde-offer, og eg held min lovnad i dag.
I have peace offerings with me; this day have I payed my vows.
15 Difor gjekk eg ut imot deg, vilde leita deg upp, og eg fann deg.
Therefore came I forth to meet thee, diligently to seek thy face, and I have found thee.
16 Mi seng hev eg reidt med tæpe, med egyptiske roselakan.
I have decked my bed with coverings of tapestry, with carved works, with fine linen of Egypt.
17 Eg hev skvett utyver mi lega myrra, aloe og kanel.
I have perfumed my bed with myrrh, aloes, and cinnamon.
18 Kom til ein kjærleiks rus alt til morgons, lat oss hyggja oss saman i elskhug!
Come, let us take our fill of love until the morning: let us solace ourselves with loves.
19 For mannen er ikkje heime, han er på ferd langt burte,
For the goodman is not at home, he is gone a long journey:
20 pengepungen tok han med seg, ved fullmånetid kjem han heim.»
He hath taken a bag of money with him, and will come home at the day appointed.
21 Ho fekk lokka han med all si sterke fyreteljing, forførde han med sine sleipe lippor.
With her much fair speech she caused him to yield, with the flattering of her lips she forced him.
22 Han fylgjer henne straks, som ein ukse gjeng til slagt, som i fotjarn til tukt for dåren,
He goeth after her straightway, as an ox goeth to the slaughter, or as a fool to the correction of the stocks;
23 til dess pili kløyver hans livr, som fuglen skundar til snara og veit ikkje at det gjeld livet.
Till a dart strike through his liver; as a bird hasteth to the snare, and knoweth not that it is for his life.
24 Og no, søner, høyr på meg, og lyd på det munnen min talar!
Hearken unto me now therefore, O ye children, and attend to the words of my mouth.
25 Ei vende du hjarta til hennar vegar, vimra ikkje på hennar stigar!
Let not thine heart decline to her ways, go not astray in her paths.
26 For mange med ulivssår hev ho felt, og stort er talet på deim ho hev drepe.
For she hath cast down many wounded: yea, many strong men have been slain by her.
