Salomos Ordsprog 7
1 Son min, tak vare på ordi mine, og gøym mine bodord hjå deg!
My son, keep my words, and lay up my commandments with thee.
2 Tak vare på bodordi mine, so skal du liva, og på læra mi som din augnestein!
Keep my commandments and live, and my teaching as the apple of thine eye.
3 Bitt deim på fingrarne dine, skriv deim på hjartetavla!
Bind them upon thy fingers, write them upon the table of thy heart.
4 Seg til visdomen: «Du er mi syster», og kalla vitet din ven,
Say unto wisdom: 'Thou art my sister', and call understanding thy kinswoman;
5 so dei kann deg vara frå annanmanns kona, frå ei framand kvinna med sleipe ord.
That they may keep thee from the strange woman, from the alien woman that maketh smooth her words.
6 For gjenom vindauga mitt, gjenom rimarne glytte eg ut.
For at the window of my house I looked forth through my lattice;
7 Då såg eg millom dei fåkunnige, eg gådde ein uviting millom dei unge,
And I beheld among the thoughtless ones, I discerned among the youths, a young man void of understanding,
8 som smaug um hyrna på gata, tok vegen til hennar hus,
Passing through the street near her corner, and he went the way to her house;
9 i skumings-stundi, mot kvelden, i kolmyrke svarte natti.
In the twilight, in the evening of the day, in the blackness of night and the darkness.
10 Då kom kvinna imot han i skjøkjebunad og innful i hjarta -
And, behold, there met him a woman with the attire of a harlot, and wily of heart.
11 bråkande er ho og vill, heime hev ho’kje ro.
She is riotous and rebellious, her feet abide not in her house;
12 Snart på gata, snart på torgi, med kvart hyrna stend ho på lur -
Now she is in the streets, now in the broad places, and lieth in wait at every corner.
13 Ho tok fat på han og kysste han, og med ubljug uppsyn sagde ho til han:
So she caught him, and kissed him, and with an impudent face she said unto him:
14 «Eg hev på meg eit gilde-offer, og eg held min lovnad i dag.
'Sacrifices of peace-offerings were due from me; this day have I paid my vows.
15 Difor gjekk eg ut imot deg, vilde leita deg upp, og eg fann deg.
Therefore came I forth to meet thee, to seek thy face, and I have found thee.
16 Mi seng hev eg reidt med tæpe, med egyptiske roselakan.
I have decked my couch with coverlets, with striped cloths of the yarn of Egypt.
17 Eg hev skvett utyver mi lega myrra, aloe og kanel.
I have perfumed my bed with myrrh, aloes, and cinnamon.
18 Kom til ein kjærleiks rus alt til morgons, lat oss hyggja oss saman i elskhug!
Come, let us take our fill of love until the morning; let us solace ourselves with loves.
19 For mannen er ikkje heime, han er på ferd langt burte,
For my husband is not at home, he is gone a long journey;
20 pengepungen tok han med seg, ved fullmånetid kjem han heim.»
He hath taken the bag of money with him; he will come home at the full moon.'
21 Ho fekk lokka han med all si sterke fyreteljing, forførde han med sine sleipe lippor.
With her much fair speech she causeth him to yield, with the blandishment of her lips she enticeth him away.
22 Han fylgjer henne straks, som ein ukse gjeng til slagt, som i fotjarn til tukt for dåren,
He goeth after her straightway, as an ox that goeth to the slaughter, or as one in fetters to the correction of the fool;
23 til dess pili kløyver hans livr, som fuglen skundar til snara og veit ikkje at det gjeld livet.
Till an arrow strike through his liver; as a bird hasteneth to the snare — and knoweth not that it is at the cost of his life.
24 Og no, søner, høyr på meg, og lyd på det munnen min talar!
Now therefore, O ye children, hearken unto me, and attend to the words of my mouth.
25 Ei vende du hjarta til hennar vegar, vimra ikkje på hennar stigar!
Let not thy heart decline to her ways, go not astray in her paths.
26 For mange med ulivssår hev ho felt, og stort er talet på deim ho hev drepe.
For she hath cast down many wounded; yea, a mighty host are all her slain.
