Salomos Ordsprog 7
1 Son min, tak vare på ordi mine, og gøym mine bodord hjå deg!
My son, guard my words and conceal my precepts within you.
2 Tak vare på bodordi mine, so skal du liva, og på læra mi som din augnestein!
Son, preserve my commandments, and you shall live. And keep my law as the pupil of your eye.
3 Bitt deim på fingrarne dine, skriv deim på hjartetavla!
Bind it with your fingers; write it on the tablets of your heart.
4 Seg til visdomen: «Du er mi syster», og kalla vitet din ven,
Say to wisdom, “You are my sister,” and call prudence your friend.
5 so dei kann deg vara frå annanmanns kona, frå ei framand kvinna med sleipe ord.
So may she guard you from the woman who is an outsider, and from the stranger who sweetens her words.
6 For gjenom vindauga mitt, gjenom rimarne glytte eg ut.
For I gaze from the window of my house, through the lattice,
7 Då såg eg millom dei fåkunnige, eg gådde ein uviting millom dei unge,
and I see little ones. I consider a frenzied youth,
8 som smaug um hyrna på gata, tok vegen til hennar hus,
who crosses the street at the corner and close to the way of that house.
9 i skumings-stundi, mot kvelden, i kolmyrke svarte natti.
He steps into shadows, as day becomes evening, into the darkness and gloom of the night.
10 Då kom kvinna imot han i skjøkjebunad og innful i hjarta -
And behold, a woman meets him, dressed like a harlot, prepared to captivate souls: chattering and rambling,
11 bråkande er ho og vill, heime hev ho’kje ro.
unwilling to bear silence, unable to keep her feet at home,
12 Snart på gata, snart på torgi, med kvart hyrna stend ho på lur -
now outside, now in the streets, now lying in ambush near the corners.
13 Ho tok fat på han og kysste han, og med ubljug uppsyn sagde ho til han:
And overtaking the youth, she kisses him, and with a provocative face, she flatters him, saying:
14 «Eg hev på meg eit gilde-offer, og eg held min lovnad i dag.
“I vowed sacrifices for well-being. Today I have repaid my vows.
15 Difor gjekk eg ut imot deg, vilde leita deg upp, og eg fann deg.
Because of this, I have gone out to meet you, desiring to see you, and I have found you.
16 Mi seng hev eg reidt med tæpe, med egyptiske roselakan.
I have woven my bed with cords. I have strewn it with embroidered tapestries from Egypt.
17 Eg hev skvett utyver mi lega myrra, aloe og kanel.
I have sprinkled my bed with myrrh, aloe, and cinnamon.
18 Kom til ein kjærleiks rus alt til morgons, lat oss hyggja oss saman i elskhug!
Come, let us be inebriated in abundance, and let us delight in the embraces of desire, until the day begins to dawn.
19 For mannen er ikkje heime, han er på ferd langt burte,
For my husband is not in his house. He has gone away on a very long journey.
20 pengepungen tok han med seg, ved fullmånetid kjem han heim.»
He took with him a bag of money. He will return to his house on the day of the full moon.”
21 Ho fekk lokka han med all si sterke fyreteljing, forførde han med sine sleipe lippor.
She enmeshed him with many words, and she drew him forward with the flattery of her lips.
22 Han fylgjer henne straks, som ein ukse gjeng til slagt, som i fotjarn til tukt for dåren,
Immediately, he follows her, like an ox being led to the sacrifice, and like a lamb acting lasciviously, and not knowing that he is being drawn foolishly into chains,
23 til dess pili kløyver hans livr, som fuglen skundar til snara og veit ikkje at det gjeld livet.
until the arrow pierces his liver. It is just as if a bird were to hurry into the snare. And he does not know that his actions endanger his own soul.
24 Og no, søner, høyr på meg, og lyd på det munnen min talar!
Therefore, my son, hear me now, and attend to the words of my mouth.
25 Ei vende du hjarta til hennar vegar, vimra ikkje på hennar stigar!
Do not let your mind be pulled into her ways. And do not be deceived by her paths.
26 For mange med ulivssår hev ho felt, og stort er talet på deim ho hev drepe.
For she has tossed aside many wounded, and some of those who were very strong have been slain by her.
