Salomos Ordsprog 6
1 Hev du borga for grannen din, son min, hev du handtekest for ein annan,
Oğlum, eğer birine kefil oldunsa, Onun borcunu yüklendinse,
2 er du bunden ved ord av din munn, er du fanga i ord av din munn,
Düştünse tuzağa kendi sözlerinle, Ağzının sözleriyle yakalandınsa,
3 gjer då soleis, son min, og berga deg, sidan du er komen i handi på grannen: Gakk og kasta deg ned for grannen, gjer ågang på han,
O kişinin eline düştün demektir. Oğlum, şunu yap ve kendini kurtar: Git, yere kapan onun önünde, Ona yalvar yakar.
4 unn ikkje dine augo svevn, eller augneloki ein blund.
Gözlerine uyku girmesin, Ağırlaşmasın göz kapakların.
5 Frels deg som ei gasella or handi hans, som ein fugl or fangarvald!
Avcının elinden ceylan gibi, Kuşbazın elinden kuş gibi kurtar kendini.
6 Gakk til mauren, du leting, sjå hans ferd og vert vis!
Ey tembel kişi, git, karıncalara bak, Onların yaşamından bilgelik öğren.
7 Han hev ingen hovding eller fut eller herre,
Başkanları, önderleri ya da yöneticileri olmadığı halde,
8 men lagar um sumaren maten sin til og hev um hausten sanka si føda.
Yazın erzaklarını biriktirirler, Yiyeceklerini toplarlar biçim mevsiminde.
9 Kor lenge vil du liggja, du leting? Når ris du upp or di svevn?
Ne zamana dek yatacaksın, ey tembel kişi? Ne zaman kalkacaksın uykundan?
10 Endå litt svevn, endå litt blunding, endå litt kvild med henderne i kross,
“Biraz kestireyim, biraz uyuklayayım, Ellerimi kavuşturup şöyle bir uyuyayım” demeye kalmadan,
11 so kjem armodi di som ein farande fant og naudi som skjoldvæpna mann.
Yokluk bir haydut gibi, Yoksulluk bir akıncı gibi gelir üzerine.
12 Ugagns menneskje, illgjerningsmann, er den som gjeng og rengjer munnen,
Ağzında yalanla dolaşan kişi, Soysuz ve fesatçıdır.
13 som blinkar med augo, skrapar med foten, peikar med fingrarne,
Göz kırpar, bir sürü ayak oyunu, El kol hareketleri yapar,
14 med meinspel i hjarta, alltid emnar på ilt, og yppar trættor.
Ahlaksız yüreğinde kötülük tasarlar, Çekişmeler yaratır durmadan.
15 Difor kjem hans undergang brått, snøgt vert han ulækjande krasa.
Bu yüzden ansızın yıkıma uğrayacak, Birdenbire çaresizce yok olacak.
16 Det er seks ting som Herrens hatar, og sju er ei gru for hans sjæl:
RAB'bin nefret ettiği altı şey, İğrendiği yedi şey vardır:
17 Storlåtne augo, ljugartunga, hender som renner ut skuldlaust blod,
Gururlu gözler, Yalancı dil, Suçsuz kanı döken eller,
18 hjarta som tenkjer upp vonde råder, føter som renner rapt til vondt,
Düzenbaz yürek, Kötülüğe seğirten ayaklar,
19 den som lyg og vitnar falskt, den som yppar strid millom brør.
Yalan soluyan yalancı tanık Ve kardeşler arasında çekişme yaratan kişi.
20 Son min, tak vare på bodet åt far din, og kasta’kje frå deg læra åt mor di!
Oğlum, babanın buyruklarına uy, Annenin öğrettiklerinden ayrılma.
21 Bitt deim alltid til hjarta ditt, knyt deim um halsen din!
Bunlar sürekli yüreğinin bağı olsun, Tak onları boynuna.
22 Når du gjeng, skal læra leida deg; når du ligg, skal ho vaka yver deg; når du vaknar, skal ho tala til deg.
Yolunda sana rehber olacak, Seni koruyacaklar yattığın zaman; Söyleşecekler seninle uyandığında.
23 For bodet er ei lykt og lovi er ljos, og påminning med tukt er livsens veg.
Bu buyruklar sana çıra, Öğretilenler ışıktır. Eğitici uyarılar yaşam yolunu gösterir.
24 Dei kann vara deg frå den vonde kvinna, frå den sleipe framande tunga.
Seni kötü kadından, Başka birinin karısının yaltaklanan dilinden Koruyacak olan bunlardır.
25 Ikkje trå i hjarta etter vænleiken hennar, og lat ho’kje fanga deg med augneloki sine!
Böyle kadınların güzelliği seni ayartmasın, Bakışları seni tutsak etmesin.
26 For skjøkja armar ut til siste brødbit, og gifte kona jagtar etter dyre livet.
Çünkü fahişe yüzünden insan bir lokma ekmeğe muhtaç kalır, Başkasının karısıyla yatmak da kişinin canına mal olur.
27 Kann nokon taka eld i fanget og ikkje brenna klædi sine?
İnsan koynuna ateş alır da, Giysisi yanmaz mı?
28 Ell’ kann ein gå på gløder og ikkje svida føterne?
Korlar üzerinde yürür de, Ayakları kavrulmaz mı?
29 So vert det med den som gjeng inn til kona åt grannen; ingen kjem urefst frå det, um han rører henne.
Başkasının karısıyla yatan adamın durumu budur. Böyle bir ilişkiye giren cezasız kalmaz.
30 Vert ikkje tjuven vanvyrd, um han stel og vil stilla sin svolt?
Aç hırsız karnını doyurmak için çalıyorsa, Kimse onu hor görmez.
31 Vert han teken, lyt han sjufaldt betala, alt han eig i sitt hus, lyt han gjeva.
Ama yakalanırsa, çaldığının yedi katını ödemek zorunda; Varını yoğunu vermek anlamına gelse bile.
32 Den som driv hor med ei kona, er vitlaus, den som vil tyna seg sjølv, gjer slikt.
Zina eden adam sağduyudan yoksundur. Yaptıklarıyla kendini yok eder.
33 Hogg og skjemsla fær han, og ingen utslettar hans skam.
Payına düşen dayak ve onursuzluktur, Asla kurtulamaz utançtan.
34 For mannen harmast i åbryskap, på hemnsdagen sparer han ikkje.
Çünkü kıskançlık kocanın öfkesini azdırır, Öç alırken acımasız olur.
35 Han bryr seg ikkje um nokor bot og tek’kje imot um du gjev han mykje.
Hiçbir fidye kabul etmez, Gönlünü alamazsın armağanların çokluğuyla.
