Salomos Ordsprog 6
1 Hev du borga for grannen din, son min, hev du handtekest for ein annan,
My son, if thou be surety for thy friend, if thou hast stricken thy hand with a stranger,
2 er du bunden ved ord av din munn, er du fanga i ord av din munn,
Thou art snared with the words of thy mouth, thou art taken with the words of thy mouth.
3 gjer då soleis, son min, og berga deg, sidan du er komen i handi på grannen: Gakk og kasta deg ned for grannen, gjer ågang på han,
Do this now, my son, and deliver thyself, when thou art come into the hand of thy friend; go, humble thyself, and make sure thy friend.
4 unn ikkje dine augo svevn, eller augneloki ein blund.
Give not sleep to thine eyes, nor slumber to thine eyelids.
5 Frels deg som ei gasella or handi hans, som ein fugl or fangarvald!
Deliver thyself as a roe from the hand of the hunter, and as a bird from the hand of the fowler.
6 Gakk til mauren, du leting, sjå hans ferd og vert vis!
Go to the ant, thou sluggard; consider her ways, and be wise:
7 Han hev ingen hovding eller fut eller herre,
Which having no guide, overseer, or ruler,
8 men lagar um sumaren maten sin til og hev um hausten sanka si føda.
Provideth her meat in the summer, and gathereth her food in the harvest.
9 Kor lenge vil du liggja, du leting? Når ris du upp or di svevn?
How long wilt thou sleep, O sluggard? when wilt thou arise out of thy sleep?
10 Endå litt svevn, endå litt blunding, endå litt kvild med henderne i kross,
Yet a little sleep, a little slumber, a little folding of the hands to sleep:
11 so kjem armodi di som ein farande fant og naudi som skjoldvæpna mann.
So shall thy poverty come as one that travelleth, and thy want as an armed man.
12 Ugagns menneskje, illgjerningsmann, er den som gjeng og rengjer munnen,
A naughty person, a wicked man, walketh with a perverse mouth.
13 som blinkar med augo, skrapar med foten, peikar med fingrarne,
He winketh with his eyes, he speaketh with his feet, he teacheth with his fingers;
14 med meinspel i hjarta, alltid emnar på ilt, og yppar trættor.
Perverseness is in his heart, he deviseth mischief continually; he soweth discord.
15 Difor kjem hans undergang brått, snøgt vert han ulækjande krasa.
Therefore shall his calamity come suddenly; suddenly shall he be broken without remedy.
16 Det er seks ting som Herrens hatar, og sju er ei gru for hans sjæl:
These six things doth Yhwh hate: yea, seven are an abomination unto him:
17 Storlåtne augo, ljugartunga, hender som renner ut skuldlaust blod,
A proud look, a lying tongue, and hands that shed innocent blood,
18 hjarta som tenkjer upp vonde råder, føter som renner rapt til vondt,
An heart that deviseth wicked imaginations, feet that be swift in running to mischief,
19 den som lyg og vitnar falskt, den som yppar strid millom brør.
A false witness that speaketh lies, and he that soweth discord among brethren.
20 Son min, tak vare på bodet åt far din, og kasta’kje frå deg læra åt mor di!
My son, keep thy father’s commandment, and forsake not the law of thy mother:
21 Bitt deim alltid til hjarta ditt, knyt deim um halsen din!
Bind them continually upon thine heart, and tie them about thy neck.
22 Når du gjeng, skal læra leida deg; når du ligg, skal ho vaka yver deg; når du vaknar, skal ho tala til deg.
When thou goest, it shall lead thee; when thou sleepest, it shall keep thee; and when thou awakest, it shall talk with thee.
23 For bodet er ei lykt og lovi er ljos, og påminning med tukt er livsens veg.
For the commandment is a lamp; and the law is light; and reproofs of instruction are the way of life:
24 Dei kann vara deg frå den vonde kvinna, frå den sleipe framande tunga.
To keep thee from the evil woman, from the flattery of the tongue of a strange woman.
25 Ikkje trå i hjarta etter vænleiken hennar, og lat ho’kje fanga deg med augneloki sine!
Lust not after her beauty in thine heart; neither let her take thee with her eyelids.
26 For skjøkja armar ut til siste brødbit, og gifte kona jagtar etter dyre livet.
For by means of a whorish woman a man is brought to a piece of bread: and the adulteress will hunt for the precious life.
27 Kann nokon taka eld i fanget og ikkje brenna klædi sine?
Can a man take fire in his bosom, and his clothes not be burned?
28 Ell’ kann ein gå på gløder og ikkje svida føterne?
Can one go upon hot coals, and his feet not be burned?
29 So vert det med den som gjeng inn til kona åt grannen; ingen kjem urefst frå det, um han rører henne.
So he that goeth in to his neighbour’s wife; whosoever toucheth her shall not be innocent.
30 Vert ikkje tjuven vanvyrd, um han stel og vil stilla sin svolt?
Men do not despise a thief, if he steal to satisfy his soul when he is hungry;
31 Vert han teken, lyt han sjufaldt betala, alt han eig i sitt hus, lyt han gjeva.
But if he be found, he shall restore sevenfold; he shall give all the substance of his house.
32 Den som driv hor med ei kona, er vitlaus, den som vil tyna seg sjølv, gjer slikt.
But whoso committeth adultery with a woman lacketh understanding: he that doeth it destroyeth his own soul.
33 Hogg og skjemsla fær han, og ingen utslettar hans skam.
A wound and dishonour shall he get; and his reproach shall not be wiped away.
34 For mannen harmast i åbryskap, på hemnsdagen sparer han ikkje.
For jealousy is the rage of a man: therefore he will not spare in the day of vengeance.
35 Han bryr seg ikkje um nokor bot og tek’kje imot um du gjev han mykje.
He will not regard any ransom; neither will he rest content, though thou givest many gifts.
