Salomos Ordsprog 6
1 Hev du borga for grannen din, son min, hev du handtekest for ein annan,
My sonne, if thou be surety for thy neighbour, and hast striken hands with the stranger,
2 er du bunden ved ord av din munn, er du fanga i ord av din munn,
Thou art snared with the wordes of thy mouth: thou art euen taken with the woordes of thine owne mouth.
3 gjer då soleis, son min, og berga deg, sidan du er komen i handi på grannen: Gakk og kasta deg ned for grannen, gjer ågang på han,
Doe this nowe, my sonne, and deliuer thy selfe: seeing thou art come into the hande of thy neighbour, goe, and humble thy selfe, and sollicite thy friends.
4 unn ikkje dine augo svevn, eller augneloki ein blund.
Giue no sleepe to thine eyes, nor slumber to thine eyelids.
5 Frels deg som ei gasella or handi hans, som ein fugl or fangarvald!
Deliuer thy selfe as a doe from the hande of the hunter, and as a birde from the hande of the fouler.
6 Gakk til mauren, du leting, sjå hans ferd og vert vis!
Goe to the pismire, O sluggarde: beholde her waies, and be wise.
7 Han hev ingen hovding eller fut eller herre,
For shee hauing no guide, gouernour, nor ruler,
8 men lagar um sumaren maten sin til og hev um hausten sanka si føda.
Prepareth her meat in the sommer, and gathereth her foode in haruest.
9 Kor lenge vil du liggja, du leting? Når ris du upp or di svevn?
Howe long wilt thou sleepe, O sluggarde? when wilt thou arise out of thy sleepe?
10 Endå litt svevn, endå litt blunding, endå litt kvild med henderne i kross,
Yet a litle sleepe, a litle slumber, a litle folding of the hands to sleepe.
11 so kjem armodi di som ein farande fant og naudi som skjoldvæpna mann.
Therefore thy pouertie commeth as one that trauaileth by the way, and thy necessitie like an armed man.
12 Ugagns menneskje, illgjerningsmann, er den som gjeng og rengjer munnen,
The vnthriftie man and the wicked man walketh with a froward mouth.
13 som blinkar med augo, skrapar med foten, peikar med fingrarne,
He maketh a signe with his eyes: he signifieth with his feete: he instructeth with his fingers.
14 med meinspel i hjarta, alltid emnar på ilt, og yppar trættor.
Lewde things are in his heart: he imagineth euill at all times, and raiseth vp contentions.
15 Difor kjem hans undergang brått, snøgt vert han ulækjande krasa.
Therefore shall his destruction come speedily: hee shall be destroyed suddenly without recouerie.
16 Det er seks ting som Herrens hatar, og sju er ei gru for hans sjæl:
These sixe things doeth the Lord hate: yea, his soule abhorreth seuen:
17 Storlåtne augo, ljugartunga, hender som renner ut skuldlaust blod,
The hautie eyes, a lying tongue, and the hands that shed innocent blood,
18 hjarta som tenkjer upp vonde råder, føter som renner rapt til vondt,
An heart that imagineth wicked enterprises, feete that be swift in running to mischiefe,
19 den som lyg og vitnar falskt, den som yppar strid millom brør.
A false witnesse that speaketh lyes, and him that rayseth vp contentions among brethren.
20 Son min, tak vare på bodet åt far din, og kasta’kje frå deg læra åt mor di!
My sonne, keepe thy fathers commandement, and forsake not thy mothers instruction.
21 Bitt deim alltid til hjarta ditt, knyt deim um halsen din!
Binde them alway vpon thine heart, and tye them about thy necke.
22 Når du gjeng, skal læra leida deg; når du ligg, skal ho vaka yver deg; når du vaknar, skal ho tala til deg.
It shall leade thee, when thou walkest: it shall watch for thee, when thou sleepest, and when thou wakest, it shall talke with thee.
23 For bodet er ei lykt og lovi er ljos, og påminning med tukt er livsens veg.
For the commandement is a lanterne, and instruction a light: and corrections for instruction are the way of life,
24 Dei kann vara deg frå den vonde kvinna, frå den sleipe framande tunga.
To keepe thee from the wicked woman, and from ye flatterie of ye tongue of a strange woman.
25 Ikkje trå i hjarta etter vænleiken hennar, og lat ho’kje fanga deg med augneloki sine!
Desire not her beautie in thine heart, neither let her take thee with her eye lids.
26 For skjøkja armar ut til siste brødbit, og gifte kona jagtar etter dyre livet.
For because of the whorish woman a man is brought to a morsell of bread, and a woman wil hunt for the precious life of a man.
27 Kann nokon taka eld i fanget og ikkje brenna klædi sine?
Can a man take fire in his bosome, and his clothes not be burnt?
28 Ell’ kann ein gå på gløder og ikkje svida føterne?
Or can a man go vpon coales, and his feete not be burnt?
29 So vert det med den som gjeng inn til kona åt grannen; ingen kjem urefst frå det, um han rører henne.
So he that goeth in to his neighbours wife, shall not be innocent, whosoeuer toucheth her.
30 Vert ikkje tjuven vanvyrd, um han stel og vil stilla sin svolt?
Men do not despise a thiefe, when he stealeth, to satisfie his soule, because he is hungrie.
31 Vert han teken, lyt han sjufaldt betala, alt han eig i sitt hus, lyt han gjeva.
But if he be founde, he shall restore seuen folde, or he shall giue all the substance of his house.
32 Den som driv hor med ei kona, er vitlaus, den som vil tyna seg sjølv, gjer slikt.
But he that committeth adulterie with a woman, he is destitute of vnderstanding: he that doeth it, destroyeth his owne soule.
33 Hogg og skjemsla fær han, og ingen utslettar hans skam.
He shall finde a wounde and dishonour, and his reproch shall neuer be put away.
34 For mannen harmast i åbryskap, på hemnsdagen sparer han ikkje.
For ielousie is the rage of a man: therefore he will not spare in the day of vengeance.
35 Han bryr seg ikkje um nokor bot og tek’kje imot um du gjev han mykje.
He cannot beare the sight of any raunsome: neither will he consent, though thou augment the giftes.
