Salomos Ordsprog 6
1 Hev du borga for grannen din, son min, hev du handtekest for ein annan,
My son, if thou be surety for thy friend, thou hast engaged fast thy hand to a stranger.
2 er du bunden ved ord av din munn, er du fanga i ord av din munn,
Thou art ensnared with the words of thy mouth, and caught with thy own words.
3 gjer då soleis, son min, og berga deg, sidan du er komen i handi på grannen: Gakk og kasta deg ned for grannen, gjer ågang på han,
Do therefore, my son, what I say, and deliver thyself: because thou art fallen into the hand of thy neighbour. Run about, make haste, stir up thy friend:
4 unn ikkje dine augo svevn, eller augneloki ein blund.
Give not sleep to thy eyes, neither let thy eyelids slumber.
5 Frels deg som ei gasella or handi hans, som ein fugl or fangarvald!
Deliver thyself as a doe from the hand, and as a bird from the hand of the fowler.
6 Gakk til mauren, du leting, sjå hans ferd og vert vis!
Go to the ant, O sluggard, and consider her ways, and learn wisdom:
7 Han hev ingen hovding eller fut eller herre,
Which, although she hath no guide, nor master, nor captain,
8 men lagar um sumaren maten sin til og hev um hausten sanka si føda.
Provideth her meat for herself in the summer, and gathereth her food in the harvest.
9 Kor lenge vil du liggja, du leting? Når ris du upp or di svevn?
How long wilt thou sleep, O sluggard? when wilt thou rise out of thy sleep?
10 Endå litt svevn, endå litt blunding, endå litt kvild med henderne i kross,
Thou wilt sleep a little, thou wilt slumber a little, thou wilt fold thy hands a little to sleep:
11 so kjem armodi di som ein farande fant og naudi som skjoldvæpna mann.
And want shall come upon thee, as a traveller, and poverty as a man armed. But if thou be diligent, thy harvest shall come as a fountain, and want shall flee far from thee.
12 Ugagns menneskje, illgjerningsmann, er den som gjeng og rengjer munnen,
A man that is an apostate, an unprofitable man, walketh with a perverse mouth,
13 som blinkar med augo, skrapar med foten, peikar med fingrarne,
He winketh with the eyes, presseth with the foot, speaketh with the finger.
14 med meinspel i hjarta, alltid emnar på ilt, og yppar trættor.
With a wicked heart he deviseth evil, and at all times he soweth discord.
15 Difor kjem hans undergang brått, snøgt vert han ulækjande krasa.
To such a one his destruction shall presently come, and he shall suddenly be destroyed, and shall no longer have any remedy.
16 Det er seks ting som Herrens hatar, og sju er ei gru for hans sjæl:
Six things there are, which the Lord hateth, and the seventh his soul detesteth:
17 Storlåtne augo, ljugartunga, hender som renner ut skuldlaust blod,
Haughty eyes, a lying tongue, hands that shed innocent blood,
18 hjarta som tenkjer upp vonde råder, føter som renner rapt til vondt,
A heart that deviseth wicked plots, feet that are swift to run into mischief,
19 den som lyg og vitnar falskt, den som yppar strid millom brør.
A deceitful witness that uttereth lies, and him that soweth discord among brethren.
20 Son min, tak vare på bodet åt far din, og kasta’kje frå deg læra åt mor di!
My son, beep the commandments of thy father, and forsake not the law of thy mother.
21 Bitt deim alltid til hjarta ditt, knyt deim um halsen din!
Bind them in thy heart continually, and put them about thy neck.
22 Når du gjeng, skal læra leida deg; når du ligg, skal ho vaka yver deg; når du vaknar, skal ho tala til deg.
When thou walkest, let them go with thee: when thou sleepest, let them keep thee; and when thou awakest, talk with them.
23 For bodet er ei lykt og lovi er ljos, og påminning med tukt er livsens veg.
Because the commandment is a lamp, and the law a light, and reproofs of instruction are the way of life:
24 Dei kann vara deg frå den vonde kvinna, frå den sleipe framande tunga.
That they may keep thee from the evil woman, and from the flattering tongue of the stranger.
25 Ikkje trå i hjarta etter vænleiken hennar, og lat ho’kje fanga deg med augneloki sine!
Let not thy heart covet her beauty, be not caught with her winks:
26 For skjøkja armar ut til siste brødbit, og gifte kona jagtar etter dyre livet.
For the price of a harlot is scarce one loaf: but the woman catcheth the precious soul of a man.
27 Kann nokon taka eld i fanget og ikkje brenna klædi sine?
Can a man hide fire in his bosom, and his garments not burn?
28 Ell’ kann ein gå på gløder og ikkje svida føterne?
Or can he walk upon hot coals, and his feet not be burnt?
29 So vert det med den som gjeng inn til kona åt grannen; ingen kjem urefst frå det, um han rører henne.
So he that goeth in to his neighbour’s wife, shall not be clean when he shall touch her.
30 Vert ikkje tjuven vanvyrd, um han stel og vil stilla sin svolt?
The fault is not so great when a man hath stolen: for he stealeth to fill his hungry soul:
31 Vert han teken, lyt han sjufaldt betala, alt han eig i sitt hus, lyt han gjeva.
And if he be taken he shall restore sevenfold, and shall give up all the substance of his house.
32 Den som driv hor med ei kona, er vitlaus, den som vil tyna seg sjølv, gjer slikt.
But he that is an adulterer, for the folly of his heart shall destroy his own soul:
33 Hogg og skjemsla fær han, og ingen utslettar hans skam.
He gathereth to himself shame and dishonour, and his reproach shall not be blotted out:
34 For mannen harmast i åbryskap, på hemnsdagen sparer han ikkje.
Because the jealousy and rage of the husband will not spare in the day of revenge,
35 Han bryr seg ikkje um nokor bot og tek’kje imot um du gjev han mykje.
Nor will he yield to any man’s prayers, nor will he accept for satisfaction ever so many gifts.
