Salomos Ordsprog 5
1 Son min, gjev agt på min visdom, lut øyra ned til mitt vit!
Mi sone, perseyue thou my wisdom, and bowe doun thin eere to my prudence; that thou kepe thi thouytis,
2 So du kann halda deg gløggtenkt, og lipporne gøyma på kunnskap.
and thi lippis kepe teching. Yyue thou not tent to the falsnesse of a womman;
3 For honning dryp av skjøkjelippor, og hennar gom er sleipar’ enn olje,
for the lippis of an hoore ben an hony coomb droppinge, and hir throte is clerere than oile;
4 men til slutt er ho beisk som malurt, kvass som eit tvieggja sverd.
but the last thingis ben bittir as wormod, and hir tunge is scharp as a swerd keruynge on ech side.
Hir feet gon doun in to deeth; and hir steppis persen to hellis. (Sheol h7585)
6 Ho gjeng ikkje livsens stig, gålaus vinglar ho vegvill.
Tho goon not bi the path of lijf; hir steppis ben vncerteyn, and moun not be souyt out.
7 Og no, søner, høyr på meg, og vik ikkje frå det munnen min mæler!
Now therfor, my sone, here thou me, and go not awei fro the wordis of my mouth.
8 Lat din veg vera langt frå henne, kom’kje nær til husdøri hennar!
Make fer thi weie fro hir, and neiye thou not to the doris of hir hous.
9 Annars gjev du din vænleik til andre, åt ein hardstyrar åri dine.
Yyue thou not thin onour to aliens, and thi yeeris to the cruel;
10 Av di eiga vil framande mettast, det du samla med stræv, kjem i annanmanns hus,
lest perauenture straungeris be fillid with thi strengthis, and lest thi trauels be in an alien hous;
11 so du lyt stynja til slutt når ditt hold og kjøt er upptært,
and thou biweile in the laste daies, whanne thou hast wastid thi fleschis, and thi bodi; and thou seie,
12 og segja: «Kor kunde eg hata tukt, og hjarta mitt vanvyrda age?
Whi wlatide Y teching, and myn herte assentide not to blamyngis;
13 Kvi høyrde eg ikkje på meistrarne mine, og lydde på deim som lærde meg?
nether Y herde the voys of men techinge me, and Y bowide not doun myn eere to maistris?
14 Nær var eg komen ille i det midt i mengdi som sat til tings.»
Almest Y was in al yuel, in the myddis of the chirche, and of the synagoge.
15 Drikk or din eigen brunn, det som renn or di eigi kjelda!
Drinke thou watir of thi cisterne, and the floodis of thi pit.
16 Skulde kjeldorne dine renna på gata, vatsbekkjerne dine ute på torgi?
Thi wellis be stremed forth; and departe thi watris in stretis.
17 Lat deim vera berre for deg, og ikkje for framande med deg!
Haue thou aloone `tho watris; and aliens be not thi parceneris.
18 Kjelda di vere velsigna, gled du deg i din ungdoms viv.
Thi veyne be blessid; and be thou glad with the womman of thi yong wexynge age.
19 Elskhugs-hindi, ynde-gasella - barmen hennar alltid deg kveikje, stødt vere du trylt av hennar kjærleik.
An hynde moost dereworthe; and an hert calf moost acceptable. Hir teetis fille thee in al tyme; and delite thou contynueli in the loue of hir.
20 Kvi skulde du, son min, tryllast av onnor kona, og femna barmen på framand kvinna?
Mi sone, whi art thou disseyued of an alien womman; and art fostrid in the bosum of an othere?
21 For Herren hev kvar manns vegar for augo, og han jamnar alle hans stigar.
The Lord seeth the weie of a man; and biholdith alle hise steppis.
22 Den gudlause vert fanga i misgjerningarne sine, hans synde-band bind honom fast.
The wickidnessis of a wyckid man taken hym; and he is boundun with the roopis of hise synnes.
23 Han døyr av di han ikkje let seg aga, og ved sin store dårskap tumlar han i koll.
He schal die, for he hadde not lernyng; and he schal be disseyued in the mychilnesse of his fooli.
