Salomos Ordsprog 5
1 Son min, gjev agt på min visdom, lut øyra ned til mitt vit!
My son, attend to my wisdom. And bow thine ear to my understanding;
2 So du kann halda deg gløggtenkt, og lipporne gøyma på kunnskap.
That thou mayest keep discretion, And that thy lips may preserve knowledge!
3 For honning dryp av skjøkjelippor, og hennar gom er sleipar’ enn olje,
Truly, the lips of a strange woman drop honey, And her mouth is smoother than oil;
4 men til slutt er ho beisk som malurt, kvass som eit tvieggja sverd.
But her end is bitter as wormwood, Sharp as a two-edged sword.
Her feet go down to death; Her steps lay hold of the under-world. (Sheol h7585)
6 Ho gjeng ikkje livsens stig, gålaus vinglar ho vegvill.
That she may not ponder the way of life, Her paths waver when she heedeth it not.
7 Og no, søner, høyr på meg, og vik ikkje frå det munnen min mæler!
Hear me now, therefore, O children! And turn not away from the words of my mouth!
8 Lat din veg vera langt frå henne, kom’kje nær til husdøri hennar!
Remove thy way far from her. And come not nigh the door of her house:
9 Annars gjev du din vænleik til andre, åt ein hardstyrar åri dine.
Lest thou give thy bloom to others, And thy years to a cruel one;
10 Av di eiga vil framande mettast, det du samla med stræv, kjem i annanmanns hus,
Lest strangers be filled with thy wealth, And thine earnings be in the house of an alien;
11 so du lyt stynja til slutt når ditt hold og kjøt er upptært,
And lest thou mourn in thy latter end. When thy flesh and thy body are consumed,
12 og segja: «Kor kunde eg hata tukt, og hjarta mitt vanvyrda age?
And say, “How have I hated instruction! And how hath my heart despised reproof!
13 Kvi høyrde eg ikkje på meistrarne mine, og lydde på deim som lærde meg?
I have not obeyed the voice of my teachers, Nor inclined mine ear to my instructors;
14 Nær var eg komen ille i det midt i mengdi som sat til tings.»
I have well-nigh fallen into utter misery; In the midst of the congregation and the assembly.”
15 Drikk or din eigen brunn, det som renn or di eigi kjelda!
Drink water out of thine own cistern. And running water out of thine own well:
16 Skulde kjeldorne dine renna på gata, vatsbekkjerne dine ute på torgi?
So shall thy fountains overflow in the streets, In the wide streets, as streams of water;
17 Lat deim vera berre for deg, og ikkje for framande med deg!
They shall belong to thee alone, And not to strangers with thee;
18 Kjelda di vere velsigna, gled du deg i din ungdoms viv.
And thy fountain shall be blessed, Yea, thou shalt have joy in the wife of thy youth.
19 Elskhugs-hindi, ynde-gasella - barmen hennar alltid deg kveikje, stødt vere du trylt av hennar kjærleik.
A lovely hind, a graceful doe, Her breasts shall satisfy thee at all times, And thou shalt be always ravished with her love.
20 Kvi skulde du, son min, tryllast av onnor kona, og femna barmen på framand kvinna?
Why, then, my son, wilt thou be ravished with a wanton, And embrace the bosom of a stranger?
21 For Herren hev kvar manns vegar for augo, og han jamnar alle hans stigar.
For the ways of man are before the eyes of the LORD, And he weigheth well all his paths.
22 Den gudlause vert fanga i misgjerningarne sine, hans synde-band bind honom fast.
His own iniquities shall ensnare the wicked; Yea, he shall be held fast by the cords of his own sins.
23 Han døyr av di han ikkje let seg aga, og ved sin store dårskap tumlar han i koll.
He shall die for want of instruction; Yea, through the greatness of his folly he shall stagger.
