Salomos Ordsprog 5
1 Son min, gjev agt på min visdom, lut øyra ned til mitt vit!
My son, attend unto my wisdom; to my understanding incline thou thy ear:
2 So du kann halda deg gløggtenkt, og lipporne gøyma på kunnskap.
That thou mayest observe discretion, and that thy lips may keep knowledge.
3 For honning dryp av skjøkjelippor, og hennar gom er sleipar’ enn olje,
For as of fine honey drop the lips of an adulterous woman, and smoother than oil is her palate;
4 men til slutt er ho beisk som malurt, kvass som eit tvieggja sverd.
But her end is bitter as wormwood, it is sharp as a two-edged sword.
Her feet go down to death, her steps take firm hold on the nether world: (Sheol h7585)
6 Ho gjeng ikkje livsens stig, gålaus vinglar ho vegvill.
So that she cannot balance the path of life; her tracks are unsteady, and she knoweth it not.
7 Og no, søner, høyr på meg, og vik ikkje frå det munnen min mæler!
And now, O ye children, hearken unto me, and depart not from the sayings of my mouth.
8 Lat din veg vera langt frå henne, kom’kje nær til husdøri hennar!
Remove far from her thy way, and come not nigh to the door of her house;
9 Annars gjev du din vænleik til andre, åt ein hardstyrar åri dine.
That thou mayest not give up unto others thy vigor, and thy years unto the cruel;
10 Av di eiga vil framande mettast, det du samla med stræv, kjem i annanmanns hus,
That strangers may not satisfy themselves with thy strength, and with thy exertions, in the house of an alien:
11 so du lyt stynja til slutt når ditt hold og kjøt er upptært,
While thou moanest at thy end, when thy flesh and thy body are coming to their end,
12 og segja: «Kor kunde eg hata tukt, og hjarta mitt vanvyrda age?
And thou sayest, How have I hated correction, and how hath my heart rejected reproof;
13 Kvi høyrde eg ikkje på meistrarne mine, og lydde på deim som lærde meg?
While I hearkened not to the voice of my instructors, and to my teachers I inclined not my ear;
14 Nær var eg komen ille i det midt i mengdi som sat til tings.»
But little more was wanting, and I had been in all [kinds of] unhappiness in the midst of the congregation and assembly.
15 Drikk or din eigen brunn, det som renn or di eigi kjelda!
Drink water out of thy own cistern, and running waters out of thy own well.
16 Skulde kjeldorne dine renna på gata, vatsbekkjerne dine ute på torgi?
So will thy springs overflow abroad; and in the open streets will be thy rivulets of water;
17 Lat deim vera berre for deg, og ikkje for framande med deg!
They will be thy own only, and not those of strangers with thee.
18 Kjelda di vere velsigna, gled du deg i din ungdoms viv.
Thy fountain will be blessed: and rejoice with the wife of thy youth, —
19 Elskhugs-hindi, ynde-gasella - barmen hennar alltid deg kveikje, stødt vere du trylt av hennar kjærleik.
The lovely gazelle and the graceful chamois: let her bosom satisfy thee abundantly at all times; with her love be thou ravished continually.
20 Kvi skulde du, son min, tryllast av onnor kona, og femna barmen på framand kvinna?
And why wilt thou, my son, be ravished with an adulteress, and embrace the bosom of an alien woman?
21 For Herren hev kvar manns vegar for augo, og han jamnar alle hans stigar.
For before the eyes of the Lord are the ways of man, and all his tracks doth he weigh in the balance.
22 Den gudlause vert fanga i misgjerningarne sine, hans synde-band bind honom fast.
His own iniquities will truly catch the wicked, and with the cords of his sin will he be held firmly.
23 Han døyr av di han ikkje let seg aga, og ved sin store dårskap tumlar han i koll.
He will indeed die for want of correction; and through the abundance of his folly will he sink into error.
