Salomos Ordsprog 5
1 Son min, gjev agt på min visdom, lut øyra ned til mitt vit!
My son, attend unto my wisdom; incline thine ear to my understanding;
2 So du kann halda deg gløggtenkt, og lipporne gøyma på kunnskap.
That thou mayest preserve discretion, and that thy lips may keep knowledge.
3 For honning dryp av skjøkjelippor, og hennar gom er sleipar’ enn olje,
For the lips of a strange woman drop honey, and her mouth is smoother than oil;
4 men til slutt er ho beisk som malurt, kvass som eit tvieggja sverd.
But her end is bitter as wormwood, sharp as a two-edged sword.
Her feet go down to death; her steps take hold on the nether-world; (Sheol h7585)
6 Ho gjeng ikkje livsens stig, gålaus vinglar ho vegvill.
Lest she should walk the even path of life, her ways wander, but she knoweth it not.
7 Og no, søner, høyr på meg, og vik ikkje frå det munnen min mæler!
Now therefore, O ye children, hearken unto me, and depart not from the words of my mouth.
8 Lat din veg vera langt frå henne, kom’kje nær til husdøri hennar!
Remove thy way far from her, and come not nigh the door of her house;
9 Annars gjev du din vænleik til andre, åt ein hardstyrar åri dine.
Lest thou give thy vigour unto others, and thy years unto the cruel;
10 Av di eiga vil framande mettast, det du samla med stræv, kjem i annanmanns hus,
Lest strangers be filled with thy strength, and thy labours be in the house of an alien;
11 so du lyt stynja til slutt når ditt hold og kjøt er upptært,
And thou moan, when thine end cometh, when thy flesh and thy body are consumed,
12 og segja: «Kor kunde eg hata tukt, og hjarta mitt vanvyrda age?
And say: 'How have I hated instruction, and my heart despised reproof;
13 Kvi høyrde eg ikkje på meistrarne mine, og lydde på deim som lærde meg?
Neither have I hearkened to the voice of my teachers, nor inclined mine ear to them that instructed me!
14 Nær var eg komen ille i det midt i mengdi som sat til tings.»
I was well nigh in all evil in the midst of the congregation and assembly.'
15 Drikk or din eigen brunn, det som renn or di eigi kjelda!
Drink waters out of thine own cistern, and running waters out of thine own well.
16 Skulde kjeldorne dine renna på gata, vatsbekkjerne dine ute på torgi?
Let thy springs be dispersed abroad, and courses of water in the streets.
17 Lat deim vera berre for deg, og ikkje for framande med deg!
Let them be only thine own, and not strangers' with thee.
18 Kjelda di vere velsigna, gled du deg i din ungdoms viv.
Let thy fountain be blessed; and have joy of the wife of thy youth.
19 Elskhugs-hindi, ynde-gasella - barmen hennar alltid deg kveikje, stødt vere du trylt av hennar kjærleik.
A lovely hind and a graceful doe, let her breasts satisfy thee at all times; with her love be thou ravished always.
20 Kvi skulde du, son min, tryllast av onnor kona, og femna barmen på framand kvinna?
Why then wilt thou, my son, be ravished with a strange woman, and embrace the bosom of an alien?
21 For Herren hev kvar manns vegar for augo, og han jamnar alle hans stigar.
For the ways of man are before the eyes of the LORD, and He maketh even all his paths.
22 Den gudlause vert fanga i misgjerningarne sine, hans synde-band bind honom fast.
His own iniquities shall ensnare the wicked, and he shall be holden with the cords of his sin.
23 Han døyr av di han ikkje let seg aga, og ved sin store dårskap tumlar han i koll.
He shall die for lack of instruction; and in the greatness of his folly he shall reel.
