Salomos Ordsprog 4
1 Høyr etter, born, når far dykkar tuktar, og gjev gaum, so kann de læra å skyna!
Çocuklarım, babanızın uyarılarına kulak verin. Dikkat edin ki anlayışlı olasınız.
2 For eg gjev dykk ein lærdom god; gakk ikkje frå mi upplæring!
Çünkü size iyi ders veriyorum, Ayrılmayın öğrettiğimden.
3 For eg var og barn for far min, og mor sin einaste veslegut.
Ben bir çocukken babamın evinde, Annemin körpecik tek yavrusuyken,
4 Då lærde han meg og sagde til meg: «Lat hjarta ditt hanga ved mine ord, tak vare på mine bod, so skal du liva.
Babam bana şunu öğretti: “Söylediklerime yürekten sarıl, Buyruklarımı yerine getir ki yaşayasın.
5 Kjøp deg visdom, kjøp deg vit, Gløym ei, vik ei burt frå ordi eg segjer!
Bilgeliği ve aklı sahiplen, Söylediklerimi unutma, onlardan sapma.
6 Gakk ei frå visdomen, so skal han vakta deg, elska han, so skal han vara deg.
Bilgelikten ayrılma, o seni korur. Sev onu, seni gözetir.
7 Upphavet til visdom er: Kjøp deg visdom! Og kjøp deg vit for all di eiga!
Bilgeliğe ilk adım onu sahiplenmektir. Bütün servetine mal olsa da akla sahip çık.
8 Set han høgt, so skal han upphøgja deg, han fører deg til æra når du tek han i fang.
Onu el üstünde tut, o da seni yüceltecek, Ona sarılırsan seni onurlandıracak.
9 Han set på ditt hovud ein yndeleg krans, ei kruna so fager han gjev deg.»
Başına zarif bir çelenk, Görkemli bir taç giydirecektir.”
10 Høyr, min son, og tak imot mine ord, so vert dine livs-år mange.
Dinle oğlum, sözlerimi benimse ki, Uzasın ömrün.
11 Eg viser deg visdoms veg, eg fører deg fram på beine stigar.
Seni bilgelik yolunda eğitir, Doğru yollara yöneltirim.
12 Når du gjeng, skal du stiga fritt, når du spring, skal du ikkje snåva.
Ayakların takılmadan yürür, Sürçmeden koşarsın.
13 Haldt fast på agen, slepp han ikkje, tak vare på han, for han er ditt liv.
Aldığın terbiyeye sarıl, bırakma, Onu uygula, çünkü odur yaşamın.
14 På gudlause-stig må du ikkje koma, ei fara den vegen dei vonde fer.
Kötülerin yoluna ayak basma, Yürüme alçakların yolunda,
15 Lat han vera, gakk ikkje på han, vik frå han og kom deg undan!
O yoldan sakın, yakınından bile geçme, Yönünü değiştirip geç.
16 For dei søv ikkje, fær dei’kje synda, dei misser svevnen, fær dei ikkje folk til å falla.
Çünkü kötülük etmedikçe uyuyamaz onlar, Uykuları kaçar saptırmadıkça birilerini.
17 Gudløysa er det brødet dei et og vald er den vinen dei drikk.
Yedikleri ekmek kötülük, İçtikleri şarap zorbalık ürünüdür.
18 Men den stigen rettferdige gjeng, er som morgonglima som ljosnar og ljosnar til dagen renn.
Oysa doğruların yolu şafak ışığı gibidir, Giderek öğle güneşinin parlaklığına erişir.
19 Den vegen dei ugudlege gjeng, er som kolmyrkret, dei veit ikkje kva dei snåvar i.
Kötülerin yoluysa zifiri karanlık gibidir, Neden tökezlediklerini bilmezler.
20 Son min, agta på ordi mine, vend ditt øyra til det eg segjer!
Oğlum, sözlerime dikkat et, Dediklerime kulak ver.
21 Lat dei ikkje vika frå augo dine, vara dei djupt i hjarta!
Aklından çıkmasın bunlar, Onları yüreğinde sakla.
22 For det er liv for kvar som finn det, og lækjing for heile hans likam.
Çünkü onları bulan için yaşam, Bedeni için şifadır bunlar.
23 Framfor alt som du vaktar, tak vare på hjarta, for livet gjeng ut frå det.
Her şeyden önce de yüreğini koru, Çünkü yaşam ondan kaynaklanır.
24 Haldt svik med munnen ifrå deg, og burt med falske lippor!
Yalan çıkmasın ağzından, Uzak tut dudaklarını sapık sözlerden.
25 Lat augo dine sjå beint fram, og augnekasti skoda ende fram for deg!
Gözlerin hep ileriye baksın, Dosdoğru önüne!
26 Jamna stigen for din fot, og lat alle dine vegar vera støde.
Gideceğin yolu düzle, O zaman bütün işlerin sağlam olur.
27 Vik ei til høgre eller vinstre, vend foten ifrå det vonde!
Sapma sağa sola, Ayağını kötülükten uzak tut.
